More than 200 years after the King sold one of the "King's commons" to urban timber merchants, local people in some ways still behave as if the area is a kind of commons. The paper outlines the history of the transformation of the area from an 18th century King's commons to a 21st century battleground for ideas about ancient access and use rights of community members facing rights claimed by a commercial forest owner within local consequences of national legislation. The discussion is focused on the right of common to hunt small game without dog in Follafoss private commons. The right was confirmed in a judgement of the Supreme Court in 1937 and in legislation on hunting in 1951. In the Government's proposal for new legislation on hunting in 1981 the right was removed without saying a word about it, and it was never commented on in parliament during the legislative process. To explain what we observe it is suggested that a new layer of legislation on rights of common from 1857 and 1863 created a structural amnesia about private commons making it easy to remove them from legislation.

More than 200 years after the King sold one of the "King's commons" to urban timber merchants, local people in some ways still behave as if the area is a kind of commons. The paper outlines the history of the transformation of the area from an 18th century King's commons to a 21st century battleground for ideas about ancient access and use rights of community members facing rights claimed by a commercial forest owner within local consequences of national legislation. The discussion is focused on the right of common to hunt small game without dog in Follafoss private commons. The right was confirmed in a judgement of the Supreme Court in 1937 and in legislation on hunting in 1951. In the Government's proposal for new legislation on hunting in 1981 the right was removed without saying a word about it, and it was never commented on in parliament during the legislative process. To explain what we observe it is suggested that a new layer of legislation on rights of common from 1857 and 1863 created a structural amnesia about private commons making it easy to remove them from legislation.

SammendragÅ pne barnehager i Norge møter en forventning fra myndighetene om å vaere en rekrutteringsarena for ordinaer barnehage (Regjeringen, 2012). Forventningen er en naturlig forlengelse av barnehagen som første trinn i utdanningsløpet, men kan også oppleves problematisk fordi barnehagen er frivillig og deler av norsk barneomsorgspolitikk også betoner familiens rett til å velge den bort. I denne undersøkelsen gjør ledere av kommunalt og privat eide åpne barnehager vurderinger av barnehagen som rekrutteringsarena. De som leder kommunale barnehager med mange minoritetsspråklige brukere tror mest på rekrutteringseffekter i sin åpne barnehage. De kommunale åpne barnehagene har også mer aktivitet rettet mot rekruttering til ordinaer barnehage enn barnehager med andre eiere. Datamaterialet viser at dilemmaet rundt rekruttering oppleves av barnehagelederne som «hvem av brukerne skal rekrutteres, og hvem skal støttes i valget sitt»? I dette spørsmålet brukes minoritetsspråklig bakgrunn som et av kriteriene. Det kan synes som det i hovedsak er minoritetsspråklige familier som blir aktivt oppmuntret til å søke barnehageplass. AbstractOpen day care institutions in Norway are expected to contribute to recruiting children to kindergartens (Regjeringen, 2012). This expectation can be argued to follow naturally from the kindergarten's newly acquired position as the first step of the educational ladder. It may, however, be perceived at odds with kindergarten as a voluntary service and Norwegian early child care policy that supports both family-and kindergarten care. In this survey the leaders of open day care institutions evaluates to which degree their institution has a recruiting function. Leaders in publicly owned open day care institutions and institutions with a high rate of minority language users are the firmest believers in this recruiting function. Publicly owned open day care institutions also offer more activities aimed at recruiting to kindergarten than those owned by the church. Our data shows that the leaders of open day care perceives the task of recruiting as a dilemma: Which families should be supported in their choice, and which should be «gently pushed» towards kindergarten? In this situation the leaders tend to use the family's language background as a guideline Á it seems as mainly the minority language users are actively encouraged to use the kindergarten.

Norske barnehager eies både av kommuner og av private virksomheter som kommersielle selskaper, menigheter, selvstendig naeringsdrivende og lokale foreldre. Denne artikkelen er en oversikt over forskning i perioden 2008-2018 om forskjeller i barnehagekvalitet etter eierskap. Jeg tar for meg kvalitetsdimensjonene pedagogisk virksomhet, sosial og integrerende virksomhet og trygt barnetilsyn. 23 relevante arbeider er inkludert i oversikten, og i hovedsak er disse basert på spørreundersøkelser.Jeg finner få forsøk på teoriutvikling om forskjeller etter eierskap i sektoren i de inkluderte bidragene. To tredjedeler av arbeidene dreier seg om barnehagen som pedagogisk virksomhet og viser små forskjeller etter eierskap. Det er gjort minst forskning på barnehagens sosiale funksjoner, men materialet antyder at kommunale barnehager vektlegger dette mest. Synliggjøringsstrategier på områder der også allmennheten kan vurdere kvalitet, er tydeligst blant privateide barnehager. Forskjeller etter eierskap er små, men samsvarer med forventninger basert på institusjonell logikk hos eieren, og hvor synlige ulike kvaliteter ved barnehagen er. Artikkelen peker på behov for mer finkornede analytiske eierkategorier enn dikotomien kommunal-privat. Det reises dessuten spørsmål om hvordan institusjonene i barnehagesektoren faktisk skaper likhet på tvers av eierskap.

Artikkelen sammenstiller og drøfter forskning på spenningen mellom institusjonelt mangfold blant eiere av norske barnehager, og myndighetenes ambisjoner om å gi et likeverdig barnehagetilbud til alle barn. Med basis i 14 forskningsartikler og rapporter fra perioden 2004-2017 finner jeg at private eiere av barnehager har stort handlingsrom og påvirkningskraft i barnehagesektoren. Både lovregulering og institusjonaliserte normer for et godt barnehagetilbud bidrar til at en ser små forskjeller etter eierskap. Disse normene utvikles og vedlikeholdes i nettverk som inkluderer private barnehager. Det har vært lite forskning på disse nettverkene og på de mykere styringsformene i sektoren. Det er spesielt behov for mer kunnskap om hvordan kommunene som forvaltningsorganisasjoner håndterer møtet med større og mer profesjonelle private barnehageeiere.This article reviews research on the tension between institutionally diverse owners of Norwegian early childhood centers/kindergartens and the governments ambitions of providing an equitable, high-quality service to all children. Based on 14 research articles and reports published between 2004 and 2017 I find that private owners of early childhood centers have considerable influence in the Norwegian ECEC-sector. Both legislation and institutionalized norms of what constitutes a good ECEC-service contribute to small differences according to ownership. These norms are developed and maintained in networks including also private early childhood centers. Few researchers have taken interest in the networks and other soft forms of governance in the Norwegian ECEC-sector. We need more knowledge on how the municipalities interact with large, professional private ECEC-owners.