Artikkelen beskriver erfaringer fra et utviklingsprosjekt der sykepleierstudenter i sykehjemspraksis i siste studieå r samarbeidet i tospann, veiledet og ga hverandre tilbakemeldinger daglig. Studentene hadde hele pleiepersonalet, studentansvarlig sykepleier og høgskolelaerer som støtte i veiledningen. Veiledningsmodellen er et alternativ til en tradisjonell kontaktsykepleiermodell, som kjennetegnes som en mester-svenn-modell. I studien av utprøving av tospannmodellen ble det brukt spørreskjema til studentene og gruppeintervju med de ansatte. Resultatene viser at studentene utviklet trygghet og samarbeidskompetanse, de ble selvstendige og tok ansvar. Å samarbeide i tospann ble en utfordring for studentpar med ulikt kunnskapsnivå nå r de ikke kom overens eller hadde ulikt engasjement. Dette innebar at den ene studenten i tospannet «ga mye av seg selv» og opplevde å få «lite tilbake». Studentansvarlig sykepleier hadde en viktig rolle som kontaktperson mellom studentene og pleierne og bidro til kontinuitet i vurderingssamtalene. Veiledning av studenter bevisstgjorde pleiernes yrkesutøvelse. De fikk frigjort tid nå r studentene utførte pasientoppgaver.

No abstract

No abstract

Prosjektets bakgrunn: Årlig innlegges omkring 9000 pasienter med hoftebrudd (Folkehelseinstituttet, 2016). Rundt 50 000 pasienter får årlig en helsetjenesteassosiert infeksjon som fører til flere liggedøgn og øker risikoen for mortalitet. Gode smittevernrutiner kan forebygge en del av infeksjonene (Helse-og omsorgsdepartementet, 2008b). Sykepleie til disse pasientene består av en pre-og en postoperativfase hvor observasjoner av tegn til komplikasjoner er viktig (Knutstad, 2013). Forskning viser at sykepleiedokumentasjon i flere tilfeller er mangelfull, både i forhold til hva som har vaert gjeldende problem og behov, og i

No abstract