Samhandlingen mellom campus- og skoledelen av lærerutdanningen har tradisjonelt vært svak. Derfor hevdes det internasjonalt at utvikling av partnerskap mellom universiteter og skoler er avgjørende for å styrke lærerutdanningens kvalitet, og i senere tiår er det lansert mange intervensjoner for å utvikle partnerskap. En av disse er den nylig innførte «FoU-oppgaven» i norsk lærerutdanning, der studentene veiledes av lærerutdannere fra begge kontekster. Det er behov for kunnskap om hvordan samhandlingen mellom partene i denne veiledningen fungerer, og denne undersøkelsens formål er å bidra med dette. Gjennom studien i en grunnskolelærerutdanning undersøkes det hvordan lærerstudenter, praksislærere og universitetslærere opplever samhandlingen med hverandre i FoU-veiledningen. Fokusgrupper ble gjennomført med hver av partene, og dette gav materiale til en tematisk analyse. Studien viser at samhandlingen karakteriseres av et begrenset utviklet partnerskap, preget av avstand mellom intensjoner og opplevde realiteter, uklarhet mht. partenes roller og oppgaver, samt varierende samhandling og engasjement. Studien gir spesifikk kunnskap om utfordringene ved triadisk FoU-veiledning som involverer parter fra begge lærerutdanningskontekstene. Mer generelt viser studien behovet for å klargjøre felles forståelse i samarbeidstiltak, og å belyse forholdet mellom ambisiøse partnerskapsintensjoner og begrensede ressurser i lærerutdanning.