This article discusses in what way arts-based learning can complement and enrich vocational pedagogy and didactics. It examines how artwork and artistic, educational practices can enhance professional and vocational skills, develop creativity and cultivate working identity and character, and thereby reinforce the connection between school and work life. The article presents theories that explain in what way arts-based work may enhance subjectivity and personal development processes. Some principles of vocational pedagogy are used to actualise how these learning approaches may contribute to the professional field. The data are obtained between 2009 and 2015. The material is based on experiences and results from different courses in Creative Communication, and a three-year bachelor’s degree programme in Design and Crafts at the Department of Vocational Teacher Education at Oslo Metropolitan University. The article summarises how arts-based learning processes can enhance professional and personal competencies and the ability to see oneself in relation to others and society as a whole. It reveals how these learning approaches can create a sense of free space, improve dialogue, reflection and collaboration and strengthen gestic knowledge. These qualities can be of great importance in finding oneself as a vocational and professional practitioner in present and future working life.

No abstract

No abstract

Det er behov for et utvidet kompetansebegrep i fremtidens skole (NOU, 2014:7, 2015:8). Denne artikkelen undersøker på hvilken måte kunstbasert læring kan bidra til å styrke fag- og yrkeskompetansen. Den utforsker om denne læringsformen kan forsterke sammenhengen mellom utdannelse og arbeidsliv, utvikle kreativitet, øke opplevelsen av livsmestring og yrkesidentitet og bidra til danning. Vi tar utgangspunkt i og redegjør for ulike historiske perspektiv bak splittelsen mellom kunst og arbeid og presenterer teorier rundt menneskets styrking av subjektivitet og egne utviklingsprosesser. Her vil konfluent pedagogikken brukes for å aktualisere kunstbasert læring sitt bidrag i det yrkesfaglige feltet.Datagrunnlaget for artikkelen er innhentet i tidsperioden 2009-2015. Materialet bygger på erfaringer og resultat fra fem ulike studieforløp i Kreativ kommunikasjon (KK), samt tre kull ved en treårig bachelorutdanning i Design og Håndverk (DH) ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet-storbyuniversitet. Artikkelen oppsummerer hvordan kunstbasert læring kan bringe kunsten inn i fagligheten igjen og få en viktig plass i en yrkesfaglig kompetanseutvikling. Den anbefaler at ulike former for kunstbasert læring prøves ut og får mer plass på alle nivåer i utdanningssystemet.

Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling (SJVD) ble startet ut fra et behov for flere vitenskapelige publiseringskanaler med fokus på det yrkespedagogiske og profesjonsfaglige feltet i Skandinavia. Den første utgaven, publisert i august 2016, tok utgangspunkt i forskningsmiljøet på Institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet, den gang HiOA. Fra å være en redaksjon med utgangspunkt i dette miljøet, er redaksjonen utvidet og omfatter i dag flere forskningsmiljøer. Nina Aakernes fra Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet har bidratt i redaksjonen fra 2020, og har vært redaktør siden årsskiftet. Britt Karin Utvær fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU sluttet seg til redaksjonen i 2021. Fra januar 2022 har vi fått ytterligere to nye redaksjonsmedlemmer, Julie Leonardsen, også fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Jan Bisgaard fra Københavns Professionshøjskole, Nationalt Center for Erhvervspædagogik. Cecilie Meltzer, tidligere ansatt ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet, har vært redaksjonsmedlem siden 2020. Hun  fortsetter i redaksjonen for å bidra til kontinuitet. Vi vil samtidig takke Ellen Beate Hellne-Halvorsen for flere års arbeid som redaktør. Hun fratrådde ved årsskiftet. Tidsskriftet publiseres på en open acess plattform som driftes av Universitetsbiblioteket ved OsloMet. Det redaksjonelle arbeidet drives i dag på dugnadsbasis uten økonomisk støtte. Ut fra mengden manus vi får vi tilsendt, ser vi at SJVD er et viktig tilskudd til floraen av vitenskapelige tidsskrift. Vi er åpne for å publisere artikler skrevet både på engelsk og på skandinaviske språk. Ved å publisere på engelsk, kan forfatterne velge å bidra i en internasjonal faglig debatt. Publisering på morsmålet er viktig for å videreutvikle det nasjonale fagspråket og kan lette bruken av artikler i for eksempel yrkesfaglærerutdanningene. Redaksjonen ønsker at tidsskriftet kan bidra på alle disse områdene. Vi vil rette en stor takk til fagfellene som gjør en uvurderlig jobb ved å bidra til den vitenskapelige kvaliteten på de publiserte artiklene. Vi oppfordrer derfor forfatterne til å bidra til dugnaden ved også å påta seg fagfelleoppdrag. I og med at vi ikke har noen form for finansiering, har vi heller ikke et apparat som tar seg av språkvask og justering av referanser. Det er derfor viktig at forfatterne sørger for språkvask av manus og at referansene er i samsvar med APA 7. 2020 var et turbulent år for SJVD, med stopp av finansiering fra Fakultet fra lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, trussel om nedleggelse, og stopp i inntak av artikler. 2021-årgangen var preget av dette, med kun seks publiserte artikler. Med styrking av redaksjonen og økt interesse for tidsskriftet fra ulike yrkesfaglige og profesjonsfaglige miljøer, ser vi 2022 og videre drift av tidsskriftet lyst i møte. Artiklene i 2022-årgangen vil bli utgitt fortløpende etter hvert som de blir klare.