No abstract

Denne artikkelen fokuserer på Quentin Skinners fremstilling av et avgjørende anliggende i Hobbes' politiske fi losofi , at suverenen er en kunstig person. Hobbes utgjør en hjørnestein for moderne politisk teori. Samtidig representerer hans dramatiske argument, spesielt teorien om naturtilstanden, en konstant provokasjon for demokratisk tenkning, skjønt naturtilstanden gir et misvisende bilde av Hobbes' teori om suverenitet. 1 Et mål med denne artikkelen er å vise hvordan Skinners fremstilling av suverenen som en kunstig person kan klargjøre og eventuelt redefi nere bruken av Hobbes i studiet av politikk og internasjonale relasjoner. Hobbes' bidrag består primaert i en politisk teori om en representativ orden, ikke en naturtilstand. Det er gjennom Hobbes' løsning på konfl ikten mellom individene at det institusjonaliseres en suveren, som er en kunstig suveren person. Mitt forslag er at Skinners fortolkning kan underbygge Takk til IPs redaksjon og konsulenter, H. Syse, J. Froestad, A. I. Jansen, T. Ø. Jensen og A. Nyhagen for kommentarer og innspill til denne artikkelen, samt til S. A. Skålevåg, T. Gran, V. Erichsen og T. Knutsen for reaksjoner og kommentarer på et helt tidlig utkast. En saerlig takk til N. Gilje for grundige kommentarer på et siste utkast: Jeg har laert mer av dem enn jeg har klart å uttrykke i denne teksten. Artikkelens innhold og mangler er selvsagt fullt og helt mitt eget ansvar.

No abstract

Dalit between caste and democracyAlthough Dalit activism has gained momentum in India's democratic politics, the problems of untouchability and poverty shape the reality of nearly two hundred millions Dalits, formerly known as «untouchables.»The contradiction between democracy and caste is central for Dalit identity and politics. The article describes the Dalit situation, the traditional caste system and points out possibilities for democratic mobilisation. The Dalit party, the Bahujan Samaj Party, is a spectacular example; it succeeds electorally by partly overcoming divisions in the traditional caste structure.However, the Dalit situation reveals how caste and democracy refl ect separate ideological systems with its own logics of inclusion and exclusion. For instance, while caste is addressed through bureaucracy, hierarchy appears transformed from relation to essence qua identity. The point is made with reference to Dumont's interpretation of hierarchy, caste and modern ideology. The article connects to his anti-Weberian approach and his use of Tönnies. The proposition is that the hierarchical logic of individualism resurrects mentalities of caste in the process of including groups like the Dalits.

No abstract