NO resuméI løpet av kort tid har konsepter, i form av standardiserte programmer og metoder tatt plass i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det gir et behov for mer forskningsbasert kunnskap om fenomenet. Denne artikkelen har som hovedformål å undersøke utbredelse av konsepter i et utvalg norske kommuner. Utgangspunktet for artikkelen er en spørreundersøkelse besvart av 206 pedagogiske ledere og styrere. I analysen brukes beskrivende statistikk, bivariat analyse og kvalitativ innholdsanalyse. Undersøkelsen viser et stort omfang av konsepter i barnehagene, både i antall og i variasjonen av konsepter. Den viser også at det er regionale forskjeller i antall og hvilken type konsepter som brukes. Barnehagenes begrunnelser for valg av konsepter blir beskrevet gjennom åtte kategorier. Artikkelen bidrar med økt kunnskap om utbredelsen av konsepter i norske barnehager. Abstract – UKSpread of concepts in Norwegian kindergartensConcepts in the form of standardized programmes and methods are gaining ground in Norwegian kindergartens. More knowledge is needed to better understand the impact of these concepts. In this article, we explore the spread of concepts. The data is based on survey responses from 206 kindergartens. In the analysis, we use descriptive statistics, bivariate analysis and qualitative content analysis. The results indicate that concepts are widespread and take many forms. Some kindergartens do not use concepts, others use several, and how many concepts that are used, seem to depend on municipality affiliation. Reasons given for the use of concepts, are described through eight categories. The article contributes with increased knowledge of the spread of concepts in Norwegian kindergartens.

Profesjonsveilederollen i barnehagelærerutdanningen er ny og lite utforsket. I denne artikkelen ser vi på hvordan denne rollen kan forstås og utøves av lærerutdannerne på campus, med utgangspunkt i et relasjonsetisk perspektiv på profesjonsdannelse. Studiet ble gjennomført som en longitudinell kollektiv selvstudie, med utgangspunkt i fire barnehagelærerutdanneres refleksjoner rundt profesjonsveilederrollen. Datagrunnlaget er basert på refleksjonsnotater, journaler fra undervisning og veiledning, samt lydopptak av planleggings- og selvstudiemøter. Basert på tematisk narrativ analyse av datamaterialet diskuterer vi to hovedtemaer: 1) profesjonsveilederen i møte med enkeltstudentene – et relasjonelt og etisk risikoprosjekt, og 2) profesjonsveilederen i møte med egen undervisningspraksis – en dialogisk og anerkjennende væremåte. I artikkelen belyser vi hvordan en systematisk refleksiv praksis samt etisk og relasjonell bevissthet får betydning for barnehagelærerutdanneres profesjonsutøvelse- og dannelse. Vi tematiserer også usikkerheten og navigeringen som kan følge en slik kollektiv bevissthet. Vi argumenterer for at hvis vi forventer at studenter skal utvikle reflekterende holdninger til deres fremtidige pedagog- og veilederrolle, er det viktig at vi modellerer en reflekterende og utforskende pedagogrolle i møte med studentene.