Sårbarhet og fellesskap MAGDALENE THOMASSEN SAMMENDRAG Fenomenet 'sårbarhet' utforskes i en naerlesning av tekster fra en fenomenologisk filosofisk tradisjon. Innlevelsen i andres sårbarhetserfaringer er forutsetningen for å få del i en intersubjektiv verden (Husserl, Stein); å bli berørt i møte ansikt-til-ansikt med den ene andre åpner oss for det menneskelige ansvaret for alle (Levinas); sårbarheten viser oss vår gjensidige og politiske avhengighet av hverandre (Butler). Sårbarhet er et fellesmenneskelig grunnvilkår og en unik individuell erfaring. NØKKELORD fenomenologi | innlevelse | relasjon | avhengighet | språk ABSTRACT 'Vulnerability' is explored through a reading of texts from a phenomenological philosophical tradition. Empathizing with the vulnerability of the other person is a condition for partaking in an intersubjective world (Husserl, Stein); to be touched in the immediate encounter with the unique other opens up our responsibility for all the others (Levinas); vulnerability shows us our mutual dependence (Butler). Vulnerability is both a shared condition of human life and a unique individual experience. KEYWORDS phenomenology | empathy | relation | dependency | language 1. Dette og alle følgende sitater fra ikke-norske kilder i litteraturlisten er i min egen oversettelse.

Jean-Luc Marion (f. 1946) -fransk filosof, filosofihistoriker, fenomenolog og teolog -tilhører den første generasjonen franske filosofer som fra starten av sin skolering er formet av den såkalt «postmoderne» filosofi. For studentene på slutten av 60-tallet var postmodernismens tema og tilnaermingsmåter del av barnelaerdommen. I denne inngikk et kritisk oppgjør med den vestlige filosofiens klassiske metafysikk og en trening i filosofiske tenkemåter som ville vise at denne metafysikken nå var et avsluttet kapittel. Metafysikk-kritikken i kontinental filosofi, fra Nietzsche via Heidegger til Levinas og Derrida, kan sies først og fremst å ville bryte med den tradisjonelle metafysikkens funderingsprosjekt: dens søken etter en ytterste grunn eller årsak, et endelig, universelt og uforanderlig fundament for å erkjenne det vaerende. Ikke minst modernitetens ankerfester for sannhet og viten underlegges kritikk: Mot oppfatninger av et stabilt og autonomt subjekt som utgangspunkt for erkjennelse og en universell fornuft som garant for absolutt sannhet, og mot utlegninger av tingenes selvavsløring i det vaerendes altomfattende og gjennomskinnelige naervaer, fremhever kritiske analyser (det sosiale) livets mangfold og forskjeller, det kontekstuelle og foranderlige -kort sagt: ikke det ene og enhetlige, men det alltid heterogene Andre.