ENGLISH SUMMARYHuman primary teeth can give important information about trace element exposure prenatally and in early childhood -the period of tooth formation and the most vulnerable period in life. Trace elements from the environment and from nutrition are built into the tooth tissues during the period of tooth formation. As tooth tissues develop incrementally, according to a known pattern, and are very stable, teeth may function as recorders or biomarkers of different exposures during the period of tooth formation. In this paper the use of primary teeth as biomarkers of exposure is presented with a special focus on the use within epidemiology. INNLEDNINGMelketenner kan gi viktig informasjon om eksponering overfor sporelementer på fosterstadiet og i tidlig barndom. Denne perioden av livet regnes for å vaere spesielt sensitiv med hensyn til eksponering for miljøgifter, fordi organene er umodne, og barrierene mot miljøet ikke er ferdigutviklet [1]. Fordi kroppen er i rask vekst, har barn generelt høyere metabolisme enn voksne og utsettes potensielt for større mengder forurensning per kilo kroppsvekt som en følge av høyere oksygenforbruk og større inntak av mat og drikke per kilo kroppsvekt [2]. Småbarn putter også gjerne ting i munnen som inneholder helsefarlige stoffer. En spesiell oppmerksomhet må derfor rettes mot barns miljøforhold.Nye levesett og kostholdsvaner kan også virke inn på helsen. For lavt inntak av essensielle elementer fra ernaeringen vil kunne gi helseutfall på kortere eller lengre sikt [3]. For å overvåke endringer i miljøet og befolkningens helsetilstand, kreves ulike kontrollrutiner. Enkelte vev og vaesker i kroppen kan brukes til å måle kroppens opptak av elementer og forbindelser fra miljøet, såkalte biomarkører for eksponering [4]. Melketenner har vaert brukt som biomarkører i en rekke studier og kan gi viktig informasjon om barnets miljø på fosterstadiet og i tidlig barndom [5][6][7]. Sporstoffer fra miljø og ernaering bygges inn i tannvevet etter hvert som tennene dannes. Fordi tannvevet dannes lagvis etter et kjent mønster og dessuten er svaert stabilt, kan tenner fungere som en slags ferdsskriver for ulike eksponeringer i tanndanningsperioden [8,9]. Tannvev kan også vise morfologiske forandringer og mineraliseringsdefekter som resultat av eksponering overfor miljøgifter, sykdom eller ernaeringssvikt i løpet av tanndannelsen [10,11]. Melketenner har vaert brukt i en rekke epidemiologiske undersøkelser rundt om i verden for å avdekke områder med miljøforurensning [12][13][14][15], undersøke hviken påvirkning eksponeringer for toksiske sporelementer har på barns utvikling og helse [16][17][18] og for å kartlegge ernaeringstilstanden hos grupper av barn [7,19]. I denne artikkelen presenteres hvordan melketenner har vaert brukt og brukes i forskningssammenheng for å øke kunnskapen om barns opptak av toksiske og essensielle elementer fra miljø og ernaering, samt hvordan denne kunnskapen kan brukes til å forebygge helseskader. MELKETENNENES UTVIKLINGMelketannsettet starter sin utvikling alle...

Melketenner som kilde til biomarkører i epidemiologisk forskningForfattere Helene Meyer Tvinnereim, 1. amanuensis emerita. Institutt for klinisk odontologi -biomaterialer, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Maiken Rørvik Langseth, stud.odont. Universitetet i Bergen 2006-11 Kristin S. Klock, professor, Institutt for klinisk odontologisamfunnsodontologi, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Artikkelen bygger på tidligere stud.odont. Maiken R. Langseths prosjektoppgave og har tidligere vaert publisert i Tidsskriftet Norsk Epidemiologi 2012; 22 (1): 5-11. Den presenteres i NTFs Tidende i en omarbeidet form.