Usage of antimicrobial agents Usage in animals Therapeutic usage of veterinary antimicrobial agents ………………………………………… Antimicrobial and coccidiostat feed additives ……………………………………….… ……. Usage in humans Overall antibiotic sales ……………………………………………………………………….. Antibiotic usage in primary care ……………………………………………………………… Antibiotic usage in hospitals …………………………………………………………………. National Action Plan against Antibiotic Resistance in Healthcare .………………………….. Antimycotic usage in Norway ………………………………………………………………..

No abstract

Usage of antimicrobial agents Usage in animals Therapeutic usage of veterinary antimicrobial agents ………………………………………… Antimicrobial and coccidiostat feed additives ……………………………………….… ……. Usage in humans Overall antibiotic sales ……………………………………………………………………….. Antibiotic usage in primary care ……………………………………………………………… Antibiotic usage in hospitals …………………………………………………………………. National Action Plan against Antibiotic Resistance in Healthcare .………………………….. Antimycotic usage in Norway ………………………………………………………………..

mine kolleger i sykehus til å omtale oss leger i sykehjem som «sykehjemsleger» i epikriser etc. Mange av oss gjør et viktig arbeid ute i sykehjemmene, og vi burde i mange tilfeller ha en mer synlig rolle når «våre» pasienter er innlagt på sykehus. Her har vi et stort ansvar selv, og jeg støtter A.H. Ranhoffs oppfordringer om at vi påfører direktenummer i henvisningsskriv og sender PLO-meldinger til sykehuset (2). I tillegg foreslår jeg at vi ringer visittgående lege ved første anledning når en sykehjemspasient er blitt innlagt av en annen lege enn oss selv, for eksempel en legevaktlege. Da er det nesten utelukkende sparsomt med opplysninger, og min erfaring er at sykehuslegene setter pris på utfyllende informasjon fra oss som kjenner pasienten. Jeg har for øvrig utelukkende gode erfaringer med å bli oppringt av sykehusleger når «mine» sykehjemspasienter er innlagt. Jeg vil oppfordre både sykehusleger og andre sykehjemsleger til å ta kontakt med hverandre oftere, både via telefon og PLO-meldinger. Sammen kan vi finne ut av hva som er til det beste for pasienten. Re: Antikoagulasjon og akronymer -NOAK eller DOAK?424Takk for bidrag i Tidsskriftets språkspalte om bruk av NOAK-versus DOAK-forkortelsen (1). Det er lett å enes om at to ulike forkortelser for disse legemidler er uheldig.Imidlertid er forfatterens konklusjon at man bør velge DOAK som førstevalg problematisk. Det vi ser er at ulike fagområder prioriterer forskjellig. Mens DOAK er mer vanlig i hematologiske miljøer, har NOAK befestet seg i kardiologiske miljøer, akkurat som forfatteren selv påpeker.En av premissleverandørene for mye av det som skjer faglig i europeisk kardiologi er vårt europeiske fagselskap European Society of Cardiology (ESC). De har ved sitt valg av nomenklatur støttet seg til et posisjonspapir av ESC-enheten Working Group on Thrombosis, som argumenterer for fremtidig bruk av NOAK-forkortelsen (2). Alle artikler i ESC-regi, både retningslinjer så som den nye atrieflimmerretningslinjen fra 2016 (3) og artikler som publiseres i European Heart Journal, følger nå denne anbefalingen. Norsk cardiologisk selskap tiltrer vanligvis retningslinjene til European Society of Cardiology etter nøye vurdering og med visse landspesifikke tilpasninger. NOAK-forkortelsen er således også meget vanlig i norsk kardiologisk litteratur.Som konklusjon er hensikten med forfatterens anbefaling god, men toget har gått for lengst. Vi må trolig leve med at det fortsatt vil vaere to navn for samme kjaere barn. Dan Atar

No abstract