Bakgrunn: Hoftebrudd er en viktig årsak til sykdom og død med 1.3 millioner brudd årlig i verden og en fortsatt stigende insidens. Risikofaktorer er høy alder, osteoporose og skrøpelighet, og de fleste bruddene skyldes lav energitraumer på grunn av fall. Høy alder, nedsatt funksjon før bruddet og mannlig kjønn øker risiko for et uheldig resultat, mens fall utendørs er prognostisk gunstig.Utvikling av såkalt ortogeriatriske behandlingsmodeller for hoftebrudd som bruker teknikker og prinsipper utviklet i geriatrien er en måte å bedre prognosen for pasientene. Det er utviklet flere modeller:1. Konsultasjonsmodeller der pasienten på vanlig måte behandles i en ortopedisk avdeling, men får tilsyn og vurdering av geriater eller et geriatrisk team under oppholdet, og der teamet deretter foreslår tiltak til ortoped. 2. Modeller med felles ansvar der geriater og ortoped inngår i et team som utreder og behandler pasienten og legger en felles plan for videre oppfølging. 3. Geriatrisk team modeller der utredning og behandling (med unntak av selve kirurgien)foregår i en geriatrisk avdeling tilpasset bruddbehandling, og der ortopeder ansvarlig for operasjon, men ellers kun konsulteres ved behov. Målsetninger for studien: Overordnet mål for studien var å undersøke om bred geriatrisk utredning og behandling (CGC) ga en tilleggsgevinst sammenlignet med tradisjonell ortopedisk behandling (OC).Målsetninger for denne avhandlingen er:1. Å beskrive bakgrunn, utvikling og prinsippene bak de orthogeriatriske modellen og hvordan den skiller seg fra vanlig behandling (Artikkel I). 2. Å presentere kliniske resultat (Artikkel II): a. Mobilitet fire måneder etter bruddet (primaert endepunkt) b. Sekundaere endepunkt: i. Mobilitet etter en og 12 måneder, og p-i-ADL, kognisjon, frykt for å falle, stemningsleie og livskvalitet en, fire og 12 måneder etter bruddet, ii. Bruk av helsetjenester første året etter bruddet 3. Finne ut om effekten på mobilitet, p-og-i-ADL og kognisjon var avhengig av alder, kjønn, bruddtype og funksjon før bruddet (Artikkel III).Metode: Hoftebruddsstudien i Trondheim er en randomisert kontrollert studie basert på ortogeriatrimodell 3 ovenfor. Studien sammenligner standard ortopedisk behandling (OC) med ortogeriatrisk behandling i en egen enhet (CGC). Hjemmeboende pasienter 70 år eller eldre som klarer å gå minst 10m og som har et lavenergibrudd kunne inkluderes, mens pasienter fra sykehjem, høy-energi brudd, patologisk fraktur eller annen sykdom med forventede leveutsikter på mindre enn 3 måneder ble ekskludert. Behandlingen er basert på bred geriatrisk utredning (CGA) og gjennomføres av et tverrfaglig team bestående av geriater (overlege eller lege i spesialisering), sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut; teamet har regelmessige møter der det lages individuelle behandlingsplaner og settes mål for opphold og klargjør videre behov etter utreise samt behandlingsmål. Behandlingen er helhetlig og fokuserer på tidlig mobilisering, gjennomgang av den enkelte pasient med tanke på bakenforliggende sykdom, medisingjennomgang...

No abstract

Our results indicate that gait speed with cut-off 1.0 m/s could represent a useful tool for identifying individuals who are vulnerable but not yet disabled and could benefit from fall-preventive exercise. However, extended assessment is probably needed to personalize interventions.

When treated with CGC, compared with OC, older persons suffering a hip fracture spent more time in upright, had more upright events, and had better lower limb function early after surgery despite no difference in their need for assistance during ambulation.