Lovtekster regulerer viktige samfunnsområder, og anvendes som verktøy for å utøve skjønn og ta avgjørelser i ulike virksomheter. Artikkelen undersøker hvordan opplaeringslova (lov om grunnskolen og den vidaregåande opplaeringa) forstås og anvendes i hverdagen av henholdsvis skoleledere, foreldrerepresentanter ved en norsk ungdomsskole og skolefaglige ansatte i samme kommune. Gjennom gruppeintervjuer med høyttenkningsmetode undersøkes deltakernes erfaringer med bruk av lovtekstene, lesestrategier og refleksjoner over selve leseprosessen. Studien finner at lesere med lav kjennskap til juridiske tekster primaert anvender sosiale strategier for å forstå: De spør om hjelp i sin profesjonelle eller private omgangskrets. Bare unntaksvis anvender de tekstbaserte strategier (lesing av andre rettskilder). Ikke-jurister er derfor avhengige av veiledning for å håndtere juridiske problemstillinger. Slik støtte er imidlertid ujevnt fordelt geografisk og befolkningsmessig. Et annet funn er at de intervjuede opplever en økende rettsliggjøring, og at dette fører til en ny bevissthet om juridiske spørsmål. Nøkkelord: Lovtekster; tolkningsfellesskap; forvaltning; leseforståelse; lesing i arbeidslivet AbstractLegal texts regulate key aspects of society, and are used as tools for exercising discretion and decision-making in various professional contexts. This paper investigates how the Norwegian Education Act is understood and applied in everyday contexts by school leaders and parent representatives at a Norwegian lower secondary school, as well as school administrators at the municipality level. Through group interviews and using a think-aloud procedure, participants' experiences and use of legal texts, reading strategies, and reflections on reading legal texts are explored. The study finds that readers with little knowledge of legal texts primarily use social strategies to comprehend the text; they ask for help in their immediate personal and professional networks. Only rarely do they employ text-based strategies (reading other legal sources). As laypersons, they therefore rely on support and guidance in order to solve legal problems. Such support, however, is unevenly distributed in the population. Furthermore, the interviewees' experience was that the educational system is characterized by an increasing reliance on legal procedures, leading to a heightened consciousness for legal questions.

Som en del av det overordna prosjektet Klart lovspråk er det gjort en leseundersøkelse av fire innbyggerretta lover for å finne ut hvordan ulike lesere tolker og bruker lovtekster. Ved å intervjue profesjonelle brukere og innbyggere som berøres av lovenes virkeområde, får man vite hvordan ulike grupper forstår innholdet. Undersøkelsen viser blant annet at mange ord og uttrykk i lovene er vanskelige å forstå, og at setnings- og tekststrukturen oppleves som tung. En slik leseundersøkelse er en metode som kan benyttes på alle typer tekster for å få tilgang til hvordan ulike lesere oppfatter dem. SummaryUnderstanding the language of the law can be challenging. As a part of the national ‘Klart lovspråk’ project, a group of researchers inquired into the participants’ general experience of legal texts, their ability to make sense of excerpts together, and their ability to reflect upon the social meaning-making processes of the interview session. A key finding from the study was that archaic words and expressions, long sentences and poor text structure were obstacles to comprehension. Another finding was that professional users rely primarily on text-based meaning-making strategies, attempting to make meaning by consulting other texts. Most citizens, however, make meaning through social strategies, e.g. by asking friends, relatives or public officials for legal advice. This method of studying reading comprehension can also be applied to all types of texts to ascertain how people perceive them.