The paper proposes a refined analysis of the semantics and pragmatics of the Norwegian non-truth-conditional adverb jo ‘after all, of course’. According to the literature, jo indicates that the proposition is ‘given’ in some sense or other. Based on new empirical investigations, we argue that the Relevance-theoretic notion mutual manifestness (Sperber & Wilson 1986/1995, Blass 2000) accurately captures the givenness aspect of jo, and we demonstrate through authentic examples what it means for a proposition to be mutually manifest. In addition to mutual manifestness, jo signals that the proposition is a premise for deriving a conclusion. The conclusion often – but not always – opposes someone’s view. We argue that the frequent opposition interpretations are a consequence of the nature of the procedures encoded by jo. In addition to clarifying the semantic and pragmatic properties of jo, the paper sheds light on the Relevance-theoretic notion procedural semantics as well as illustrating its usefulness in the study of pragmatic particles.

Artikkelen presenterer et nytt undervisningsopplegg der norsklærerstudenter leser en autentisk tekst på sørsamisk og skaffer seg innblikk i grammatikken gjennom stillas­byggende oppgaver og den online tilgjengelige ordboka Nedtedigibaakoeh (u.å.). I løpet av en enkelt økt får studenten innblikk i språket og verktøy og metoder til å utforske samisk språkstruktur videre alene eller sammen med elever. Hverken studenter eller faglærer må kunne et samisk språk for å gjennomføre opplegget. Samisk språk er del av den felles kulturarv som skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner (Utdan­ningsdirektoratet, 2020a). I et språkfag som norsk er det relevant å tilby lærerstudentene innblikk i samisk språkstruktur så vel som språkpolitiske og sosiolingvistiske forhold. Det er generelt utfordringer med å implementere opplæring om samiske tema i lærer­utdanningene (Olsen, Sollid & Johansen, 2017), og uten samisk språkkompetanse kan det være særlig utfordrende å undervise om samisk språkstruktur. Denne artikkelen viser hvordan slike utfordringer kan møtes med et opplegg som vektlegger autentisitet, studentaktivitet og internalisert motivasjon (Ryan & Deci, 2000). En gjennomføring i et førsteårsemne i norskdidaktikk viser at studentene mestrer oppgavene og opplever engasjement og inspirasjon i arbeidet med sørsamiske sangtekster. Med gode stillas kan man altså saktens jobbe med autentisk samisk tekst på samisk og la studentene oppdage samisk språkstruktur. Videre har opplegget grammatikkdidaktisk potensial: Studentene må bruke grammatikkunnskap og metaspråk aktivt for å forstå den samiske teksten og samarbeide i prosessen. Dette kan bidra til varig forståelse av grammatikkbegreper, fordi studentene anvender grammatikkunnskapen til å løse oppgaver i nye sammen­henger (Haugen, 2019; Kunnskapsdepartementet, 2015–2016).

No abstract

No abstract