Adapting to the Dual Earner Family Norm? The Case of Immigrants and Immigrant Descendants in Norway

Abstract

How immigrants and their descendants adapt to the dual earner family model of Scandinavian welfare states is a topic of considerable interest. While earlier studies have addressed this issue in terms of economic integration, expanding our understanding of how cultural adaptation underpins these processes is vital. This study aims to identify patterns and dynamics shaping attitudes towards mothers' employment in Norway. The analysis draws on a survey including immigrants from Pakistan, Iran, Iraq and Vietnam, as well as descendants of Pakistani immigrants and a Norwegian control group. Survey data are linked with public register data. The analysis suggests both cultural persistence and adaptation; among immigrants, country of origin is a strong predictor of attitudes, whereas years of residence in the host country is of limited importance. While I find little evidence of a gradual process of adaptation over time, the analysis shows that both economic and linguistic integration is related to more positive attitudes to mothers' employment. Pakistani descendants express stronger support for mothers' employment than immigrants from Pakistan. Although Pakistani descendants are still less supportive of mothers' employment compared to the Norwegian control group, this suggest a significant degree of adaptation from one generation to the next.

Et egalitært og velferdsstatlig integreringsparadoks?

“…En viktig forklaring på en slik «flaskehals» inn i arbeid ser ut til å vaere etnisk ansettelsesdiskriminering (Birkelund, Rogstad, Heggebø, Aspøy og Bjelland, 2014;Midtbøen og Rogstad, 2012), men tradisjonelle kjønnsrollemønstre er nok også av betydning for den relativt lave yrkesdeltakelsen blant etterkommerkvinner med bakgrunn fra Pakistan, Midtøsten og Nord-Afrika (Kavli, 2015;Østby og Henriksen, 2013). Tross et lavere sysselsettingsnivå, er etniske forskjeller i inntekt og tilgang til høystatusyrker små eller ikke til stede når vi sammenligner norskfødte personer med og uten innvandrerbakgrunn med samme utdanningsnivå (Bratsberg et al, 2014;Hermansen, 2013).…”

Embracing gender equality: Gender-role attitudes among second-generation immigrants in Norway

“…They tend to be positioned between diverse normative reference points and encounter different, sometimes contradictory, understandings of gender in the family and in society at large. This tension might be particularly present in Scandinavian countries, where there is clear normative and institutional support for the dual-earner/dual-carer family model, in contrast to the male-breadwinner model that is dominant in many of the immigrant-sending countries (Goldscheider, Goldscheider, and Bernhardt 2011;Kavli 2015;Nadim 2015).…”

“…The survey provides high-quality data on immigrants and their children in Norway. It allows us to analyze more origin countries than previous studies of gender-role attitudes among the second generation (e.g., Kavli 2015), thus enabling more variation with respect to parental work-family practices. It also provides more recent data than earlier studies, with a larger and more representative sample.…”

Familien som ressurs eller hinder? Etterkommerkvinners deltagelse i arbeid

“…For eksempel mener 60 prosent av innvandrere med bakgrunn fra Pakistan at mødre med barn under tre år bør vaere hjemme, mens kun 11 prosent uten innvandringsbakgrunn mener det samme (Kavli og Nadim, 2009: 57). Det er verdt å merke seg at økt botid i Norge har lite å si for holdningene til småbarnsmødres arbeid (Kavli, 2015).…”

“…Flere peker på at innvandrere kan vaere spesielt opptatt av å hegne om og videreføre normer og holdninger knyttet til kjønn og familie fordi disse oppleves som spesielt truet i en ny kulturell kontekst med endrede livsbetingelser (for eksempel Das Gupta, 1997;Spierings, 2015). Likevel viser forskningen på holdninger til likestilling at det skjer til dels store endringer mellom innvandrere og etterkommere, med en klar nedgang i støtte til såkalt tradisjonelle kjønnsroller blant etterkommerne (Heath og Demireva, 2014;Kavli, 2015;Kavli og Nadim, 2009;Spierings, 2015).…”