Curriculum history or the educational construction of Europe in the long nineteenth century

Abstract

Although it is generally acknowledged that the building of mass schooling systems must be considered in close relation to the emerging nation-states of the long 19th century, few published studies discuss the interrelation between the actual foundation of the (nation-) states and the introduction of the modern school. This article examines the role that constitutions play in the construction of national citizens as an expression of a particular cultural understanding of a political entity, and then discusses European examples, indicating how the particular constitutional construction of the citizens of European countries almost immediately triggered the need to create new school laws designed to organize the actual implementation of the constitutionally created citizens. The focus is on the specific need to 'make' loyal citizens by creating the symbiosis between the nation and the constitutional state and by emphasizing the cultural differences between the individual nation-states and their overall curricula. The article concludes with a formulation of research desiderata which envision a transnational curriculum history that is emancipated from both national and global research agendas, enabling a European education history that respects cultural distinctions rather than levelling them into one grand narrative.

Seguimiento de la educacionalización del mundo: Perspectivas para una historia emancipada de la educación

“…En muchos sentidos, estos enfoques convergen en una nueva historia del currículo (Baker, 2009;Depaepe, 2012;Popkewitz, 2015;Popkewitz, Franklin & Pereyra, 2001), entendiendo el currículo como punto de encuentro predefinido entre los ideales morales y sociales dominantes y las instituciones, un punto que configura en cada caso unas particulares prácticas y materialidades educativas (Tröhler, 2016b) que merecen ser estudiadas históricamente y ser contadas, ¿Pero ¿cuál es el valor añadido?…”

Da prinsessen og halve kongeriket glapp – om skole og samfunnsintegrasjon på norsk

“…Diskusjonen knytter an til den løpende diskusjonen om den pedagogiske historieskrivningens oppdrag, problemstillinger, kilder, metoder og innsikter (se f.eks. Depaepe, 2001;Depaepe & Simon, 2011;Doney, 2015;Evenshaug, 2001;Herbst, 1999;Hofstetter, Fontaine, Huitric, & Picard, 2014;Popkewitz, 2013cPopkewitz, , 2015Trö hler, 2013Trö hler, , 2016Trö hler & Barbu, 2011). Som et bidrag fra en norsk kontekst til denne faglige samtalen, vil jeg foreta en pedagogisk historisk lesning av det norske kronprinsparets skolevalg.…”

“…Betegnelsen har dermed et overskudd av mening, som åpner for andre og flere typer studier enn den institusjonaliserte utdanningens historie. Internasjonalt søkes denne utvidete interessen ivaretatt i begrepet Curriculum History, der feltbetegnelsen History of Education forstås som den snevrere interessen for institusjonalisert utdanning (Popkewitz, 2013b;Trö hler, 2013Trö hler, , 2016.…”

“…Sveitseren Daniel Trö hler har vaert opptatt av de tidvis store kulturelle saeregenhetene i ulike nasjoners skolesystemer (Trö hler, 2011(Trö hler, , 2016. Han påviser at det med få unntak er en umiddelbar sammenheng i tid mellom utviklingen av nasjonalstatenes styresett og påfølgende skolereformer.…”

“…Han påviser at det med få unntak er en umiddelbar sammenheng i tid mellom utviklingen av nasjonalstatenes styresett og påfølgende skolereformer. Nye konstitusjoner følges av ny skolelovgivning, som har til hensikt å skape lojale borgere av den nye staten (Trö hler, 2016). Folkestyre forutsetter at kontrollen med massene, samfunnsintegrasjonen og disiplinen, flyttes fra ytre makt til indre tilslutning og lojalitet.…”