Etter Salamanca-erklaeringen i 1994 om inkluderende opplaering er inkluderingsbegrepet -og tilstøtende begreper -flittig anvendt både globalt og nasjonalt. Det er likevel betydelig uklarhet om hva inkludering kan bety, samt hva det innebaerer i skolen og i hele utdanningssystemet. På bakgrunn av dette undersøker vi de tre laereplanverkene for grunnskolen fra 1997, 2006 og 2020. Tidligere forskning og policydokumenter om inkludering ligger til grunn for studien, og vi har benyttet dokumentanalyse som metode. Funnene viser på den ene siden konsistens i de grunnleggende formuleringene om inkludering og likeverd, og på den andre siden spenninger og dilemmaer, blant annet en mulig dreining mot en skole med et snevrere kunnskapssyn. En slik dreining kan fungere ekskluderende for noen, kanskje spesielt for elever som er i sårbare situasjoner, en elevgruppe laereplanene sier relativt lite om. Samtidig vil kanskje LK20s økte vektlegging av skolens profesjonsfellesskap og av elevmedvirkning og demokrati, kunne ha et potensial til å styrke den inkluderende opplaeringen.