Er retningslinjene for oppfølging av AD/HD gode nok?

Abstract

Er retningslinjene for oppfølging av AD/HD gode nok? 1929 -30 I de nye faglige retningslinjene for AD/HD hos barn gis det anbefalinger om behandling og oppfølging med sentralstimulerende midler. Vi vil drøfte anbefalingene opp mot viktigheten av god etterlevelse for en bedre langtidsprognose.AD/HD (attention deficit/hyperactivity disorder) er en av de vanligste barnepsykiatriske tilstandene og finnes hos 3 -5 % i barnealder (1). Etter utredning og oppstart med sentralstimulerende midler i spesialisthelsetjenesten overtar fastlegen ansvaret for medisineringen. Behandling med sentralstimulerende midler har betydning for langtidsprognosen (2, 3). Etterlevelse av behandlingen krever tett oppfølging.Tilstanden er kronisk og gir funksjonssvikt på flere livsområder: skole, sosialt, familie. I de faglige retningslinjene fra 2014 anbefales et helhetlig tilbud med foreldreveiledning, tilrettelegging i skolen og utprøv-ning av sentralstimulerende midler (1).Utredning for og oppstart av behandling med sentralstimulerende midler foretas av spesialisthelsetjenesten, mens fastlegene har en sentral rolle i oppfølging av medisineringen etter utskrivning. I retningslinjene anbefales det at oppfølgende lege foretar minimum halvårlige somatiske kontroller og vurderer medikamentets effekt og bivirkninger for eventuelt å justere doseringen eller skifte medikament (1). Tett oppfølging viktigPrognosen for hvordan barn med AD/HD vil utvikle seg er varierende. Den er avhengig av flere faktorer, blant annet behandling med sentralstimulerende midler (2, 4, 5). Undersøkelser fra utlandet viser ikke entydig at bruk av sentralstimulerende midler er gunstig for prognosen (6), mens undersøkelser fra Norge viser at de er det (2, 4).En undersøkelse fra 2012 viste at 30 % av barn med AD/HD behandlet ved Statens senter for barne-og ungdomspsykiatri i årene 1968 -88 hadde uføretrygd som voksne (3). Disse hadde en høy grad av funksjonssvikt og samsykelighet. I en annen norsk undersøkelse var 24 % av de voksne med AD/HD i arbeid, mot 79 % i kontrollgruppen (2). Den viktigste prediktoren for AD/HD-pasientenes arbeidsevne i voksen alder var behandling med sentralstimulerende midler som barn.Bruk av sentralstimulerende midler kun i barneårene har ikke sikker effekt på langtidsprognosen. Etterlevelse i ungdomstiden er viktig (6). Studier viser at mange ungdommer slutter med sentralstimulerende midler, til tross for at mange rapporterer om god effekt og lite bivirkninger (7 -10). Mindre kontroll fra foreldre og økende selvstendighet ble ansett som mulige årsaksfor-klaringer.Doseringen av sentralstimulerende midler bør vaere dynamisk, og det bør tas hensyn til individuelle faktorer (11). Effektevaluering, dosejustering, seponeringsforsøk og kartlegging av samsykelighet er faktorer som bør følges nøye for at man skal lykkes med behandlingen (8, 9, 11). Hva vet vi om oppfølgingen?Det foreligger ingen norske undersøkelser om langtidsetterlevelse av bruk av sentralstimulerende midler hos barn med AD/HD. Fra egen praksis som fastlege i over ti år, med ansvar ...