Et velfungerende leiemarked?

Sandlie, Hans Christian; Sørvoll, Jardar

doi:10.18261/issn.2464-3076-2017-01-03

Cited by 10 publications

(6 citation statements)

References 24 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…In brief, the tax system-that was particularly skewed in favor of homeowners in the 1970s and 1980s-has arguably boosted homeownership rates by pushing investors and middle-class consumers out of the rental sector. In general, private renting has not been considered a long-term alternative for either of these groups (Sandlie and Sørvoll 2017).…”

Section: Norway's Owner Cooperativesmentioning

confidence: 99%

Varieties of Social Democracy and Cooperativism: Explaining the Historical Divergence between Housing Regimes in Nordic and German-Speaking Countries

Kohl

Sørvoll

2021

Soc. sci. hist.

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

The historical-comparative study of social democracy and cooperative organization are the foster children of historical sociology. This article offers a first account of systematic ideological differences in social-democratic ideology regarding private ownership and different cooperative traditions in the housing sphere of Northern European and continental German-speaking countries. The long-run trajectory of housing welfare regimes in these two country groups has been one of divergence: Nordic countries have moved to Anglo-Saxon levels of high homeownership, high levels of mortgage indebtedness, and house price increases, whereas private tenancy, lower indebtedness, and lower price increases still characterize their German counterparts. Based on historical case studies of Germany and Norway, we argue that the divergence in these two countries can be understood by the different social-democratic and cooperative solutions to the urban housing question from the 1920s onward. Supported by a pro-ownership social democracy, Norway started to develop housing cooperatives of the owner cooperative type, whereas German social democracy was in favor of associations of the tenant cooperative type. The differential growth of these two types of cooperatives and disparities in social democratic party ideology contributed to the urban housing divergence between the two country groups that has been observed ever since. We argue, more generally, that varieties of social democracy and welfare-anticipating cooperative organizations are important in helping us understand the welfare differences between countries.

show abstract

Section: Norway's Owner Cooperativesmentioning

confidence: 99%

Varieties of Social Democracy and Cooperativism: Explaining the Historical Divergence between Housing Regimes in Nordic and German-Speaking Countries

Kohl

Sørvoll

2021

Soc. sci. hist.

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Den politiske enigheten som har foreligget i norsk boligpolitikk siden 1980-tallet, kan beskrives som konsensusbasert og stiavhengig (Sandlie & Sørvoll, 2017). Sandlie og Sørvoll (2017) viser til hvordan historiske rammebetingelser i den etablerte boligpolitikken bidrar til å strukturere oppfatningene om hva som er mulig å endre, noe som igjen former viljen til endring hos etablerte aktører.…”

Section: Begrensninger For Endringer I Dagens Boligsystemunclassified

“…Sandlie og Sørvoll (2017) viser til hvordan historiske rammebetingelser i den etablerte boligpolitikken bidrar til å strukturere oppfatningene om hva som er mulig å endre, noe som igjen former viljen til endring hos etablerte aktører. Ettersom kostnadene ved å endre etablerte institusjoner og arbeidsmetoder er store, må overbevisende argumentasjon til for å innføre ny politikk (Sandlie & Sørvoll, 2017).…”

Section: Begrensninger For Endringer I Dagens Boligsystemunclassified

Kampen om en tredje boligsektor i Oslo: De kommersielle og ikke-kommersielle alternativene

Christiansen¹,

Kjærås²

2021

TFB

View full text Add to dashboard Cite

Oslo kommune opplever økende utfordringer med tilgang på stabile og rimelige bosituasjoner for befolkningen. For å imøtegå utfordringene vil kommunen etablere en tredje boligsektor. I denne artikkelen analyseres diskursene som preger debatten rundt en tredje boligsektor, med utgangspunkt i grasrotinitiativet Tøyen Boligbyggelag og Oslo kommune sitt arbeid med å utvide sin kommunale boligpolitikk. Med utgangspunkt i et post-politisk perspektiv fokuserer vi på hvordan ulike aktører skaper endringsrom i et presset boligsystem gjennom å identifisere og politisere konflikten rundt selveierbegrepet. Vi argumenterer for at to diskurser preger forståelsen av begrepet «tredje boligsektor»: en kommersiell og en ikke-kommersiell diskurs. Fra et ikke-kommersielt perspektiv oppfattes tredje boligsektor som et middel for å etablere langsiktige og stabile bosituasjoner utenfor det kommersielle boligmarkedet. Fra et kommersielt perspektiv oppfattes sektoren som en markedsgruppe som skal hjelpes inn i det eksisterende boligmarkedet, fra en leieenhet til en eierenhet. Disse ideologisk forankrede diskursene har betydning for hvordan en tredje boligsektor diskuteres, planlegges og praktiseres i Oslo.

show abstract

“…I likhet med situasjonen i Australia (Yates, 2013) har det også vist seg vanskelig å trekke til seg privat kapital til nyinvesteringer i utleieboliger de siste tiårene. Det skyldes antagelig både fravaer av offentlige subsidier og et skattesystem som favoriserer naeringseiendom framfor boligeiendom (Sandlie & Sørvoll, 2017). Samlet sett utgjør dermed den nyere norske bolighistorien et reservoar av aktuell kunnskap for boligaktivister, byråkrater, politikere og den interesserte allmennheten.…”

Section: Historisk Kontekstualisering Av Samtidsfenomenerunclassified

“…Tilsynelatende er historiens laerdom at en grunnleggende skattereform eller betydelige offentlige subsidier er en forutsetning for å tiltrekke seg forbrukere og utbyggere til en slik boligform, kanskje spesielt hvis det er tale om en utleiesektor (jf. Sørvoll, 2014, s. 419-425;Sandlie & Sørvoll, 2017). Begge deler virker usannsynlig i en situasjon hvor det i flere tiår har vaert tverrpolitisk enighet om å forbeholde boligsubsidier til de mest vanskeligstilte, samt fortsette med en moderat beskatning av husholdningenes egne hjem (jf.…”

Section: Historisk Kontekstualisering Av Samtidsfenomenerunclassified

Hvorfor bør boligforskere interessere seg for fortida?

Sørvoll¹

2019

TFB

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Hvorfor bør boligforskere interessere seg for fortida?En diskusjon av fortida og historiefagets plass i boligforskningen i lys av en litteraturstudie Why should housing researchers care about the past? A discussion of the function of the past and the scholarly discipline of history in light of a literature review Jardar Sørvoll OsloMet -Storbyuniversitetet, SVA Senter for arbeids-og velferdsforskning, Velferdsforskningsinstituttet NOVA jarso@oslomet.no Sammendrag I denne artikkelen drøftes hvordan og hvorfor boligforskere bør bry seg med fortida og historiefaget, i lys av en litteraturstudie av tre internasjonale boligtidsskrifter. Det argumenteres for at sentrale eksempler hentet fra litteraturstudien viser fortida og historiefagets relevans for forklaringer og fortolkninger av samtidsfenomener i boligsektoren. Historiske perspektiver kan eksempelvis berike norske boligforskeres analyser av foreldrehjelp til førstegangsetablerere og mulighetene for etableringen av en tredje boligsektor i Oslo. Det siste illustrerer historiefagets relevans for selv den mest policyorienterte boligforskningen. Artikkelen bygger videre på tidligere faglige arbeider, men til forskjell fra mye av den relevante internasjonale faglitteraturen diskuteres også utfordringer knyttet til historiske perspektiver. Det argumenteres for at boligforskeres tilnaerminger til fortida ofte er problematiske sett fra et historiefaglig ståsted. Mange historisk orienterte boligforskere bryter med sentrale historiefaglige prinsipper som «naerhet til fortida», «idiografisk orientering» og «fortidsspor som byggeklosser». Begrenset bruk av klassisk historiefaglig empiri -som arkivmateriale, muntlige kilder og historisk statistikk -løftes videre fram som en generell svakhet ved den historisk orienterte boligforskningen. Artikkelen avrundes med å peke på fire funksjoner historiske analyser kan ha i boligforskningen: policyorientert kontekstualisering, perspektivberikende tolkning, årsaksforklaring og leverandør av råstoff til hypotese-og teoriutvikling. AbstractIn this article, I discuss how and why housing researchers should care about the past and the scholarly discipline of history in light of a literature review of three international housing journals. I argue that key examples from the literature review illustrate the relevance of history for the explanation and interpretation of contemporary phenomena in the housing sector. Historical perspectives may for instance strengthen Norwegian housing researchers' analysis of parental economic support to first-time buyers and the prospect of the establishment of a non-commercial housing sector in Oslo. The latter illustrates the relevance of history for even the most policy-oriented housing research. My article builds on previous studies, but focuses more on the challenges related to historical perspectives than what is typical in the relevant scholarly literature. I argue that many housing researchers' approach to the past is problematic seen from the vantage point of the scholarly discipline of history. Man...

show abstract

Et velfungerende leiemarked?

Cited by 10 publications

References 24 publications

Varieties of Social Democracy and Cooperativism: Explaining the Historical Divergence between Housing Regimes in Nordic and German-Speaking Countries

Varieties of Social Democracy and Cooperativism: Explaining the Historical Divergence between Housing Regimes in Nordic and German-Speaking Countries

Kampen om en tredje boligsektor i Oslo: De kommersielle og ikke-kommersielle alternativene

Hvorfor bør boligforskere interessere seg for fortida?

Contact Info

Product

Resources

About