Ethical challenges in the provision of end-of-life care in Norwegian nursing homes

Gjerberg, Elisabeth; Før­de, Rei­dun; Pedersen, Reidar; Bollig, Georg

doi:10.1016/j.socscimed.2010.03.059

Cited by 81 publications

(155 citation statements)

References 41 publications

Supporting

Mentioning

126

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Vi vet at helsepersonell tidvis lar seg presse av pårørende til å fatte avgjørelser, ofte i retning av å vedlikeholde livsforlengende behandling, både på tvers av faglige vurdering av pasientens beste og hva de selv mener at pasienten ønsker (19,24).…”

Section: Pasientens Medvirkningunclassified

See 1 more Smart Citation

Forberedende samtaler i norske sykehjem

Gjerberg¹,

Lillemoen²,

Weaver³

et al. 2017

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Spørreskjemaet finnes på tidsskriftet.no/gjerbergappendiksEngelsk oversettelse på www.tidsskriftet.no HOVEDBUDSKAP Et stort antall sykehjem praktiserte en form for forberedende samtale, men det var stor variasjon med hensyn til tidspunkt, innhold og hvem som deltar Et mindretall av sykehjemmene hadde retningslinjer for slike samtaler Det var først og fremst pårørende og sykehjemslegen som deltok, sykehjemspasientene deltok sjeldnere Pasientdeltagelsen økte med sykehjemmets legedekning BAKGRUNN Sykehjemspasienter er ofte skrøpelige og har flere kroniske lidelser. Økt risiko for kritiske hendelser, sykehusinnleggelser og død peker på behovet for samtaler med pasient og pårørende om tiden fremover, hvordan man skal bli enig om gode beslutninger og hva som skal skje hvis helsetilstanden forverres. Tidligere studier har vist at et mindretall av sykehjemmene praktiserer slike forberedende samtaler.MATERIALE OG METODE En spørreskjemaundersøkelse ble forsommeren 2014 sendt til alle sykehjem i Norge. Det ble spurt om forekomst av og innhold i forberedende samtaler.RESULTATER Det kom svar fra 57 % av sykehjemmene (486 sykehjem). Omtrent to tredeler rapporterte at de «alltid» eller «som oftest» gjennomførte forberedende samtale og omtrent en tredel av dem hadde skriftlige retningslinjer. Samtalene fant først og fremst sted når pasientens helsetilstand ble forverret, når pasienten gikk inn i siste livsfase eller i forbindelse med innkomstsamtalen. Sykehusinnleggelse, smertelindring og hjerte-lunge-redning (HLR) var de hyppigste temaene. Pårørende og sykehjemslege deltok som oftest i samtalene, pasientene deltok mer sjeldent.FORTOLKNING Det var store variasjoner mellom sykehjemmene når det gjaldt forberedende samtaler. Dette kan dels forstås på bakgrunn av mangel på nasjonale retningslinjer, dels at dette er en relativ ny diskusjon i Norge. At pasientene sjelden deltok i samtalene, har trolig sammenheng med at det hos disse er en høy andel med kognitiv svikt, at legedekningen er lav og at det er en mangelfull kultur for pasientmedvirkning.Omtrent 47 % av alle dødsfall i Norge i 2013 fant sted i sykehjem (1). En økende andel sykehjemspasienter med kognitiv svikt (2), og et høyt antall kritiske hendelser, som akutt forverring av helsetilstanden, representerer utfordringer i forhold til å gi pleie og behandling i tråd med pasientens ønsker og verdier. For at de medisinske beslutninger som fattes skal vaere i tråd med etikk og lovverk, er det viktig at pasientene får uttrykt sine ønsker i tide. Er det noe de frykter, hvor mye informasjon ønsker de, hvordan ønsker de selv at deres pårørende skal bli involvert i beslutninger? Og finnes det helsehjelp de ikke vil ha?Pasientens preferanser innen pleie og behandling kan avdekkes gjennom en «for-beredende samtale» (advance care planning, ACP). Slike samtaler kan dreie seg om sykehusinnleggelser, livsforlengende behandling, symptomlindring, livets sluttfase og mer eksistensielle spørsmål (3, 4). Det siste tiåret er det i en rekke vestlige land blitt vanlig å registrere bruken av ulike ...

show abstract

Section: Pasientens Medvirkningunclassified

“…Tidligere har vi funnet at økt sykehjemslegedekning samvarierer med mindre bruk av tvang og at legene har en nøkkelfunksjon ved vurdering av samtykkekompetanse og tvang (24,27). Sykehjemslegen synes å ha en viktig rolle i å styrke pasientens stemme når vanskelige spørsmål skal diskuteres og beslutninger fattes.…”

Section: Legedekningenunclassified

Forberedende samtaler i norske sykehjem

Gjerberg¹,

Lillemoen²,

Weaver³

et al. 2017

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Gjennom flere år har Helsetilsynets årlige tilsynsmeldinger beskrevet situasjoner der sykehjemspasienter ikke har fått forsvarlig og omsorgsfull hjelp, forårsaket av personalets mangelfulle håndtering, se for eksempel Tilsynsmelding 2010 (Statens Helsetilsyn 2010). Også flere norske studier beskriver etiske utfordringer i sykehjem og hvordan personalet håndterer disse (Bollig et al 2009;Gjerberg et al 2010;Lillemoen & Pedersen 2013;Slettebo & Bunch 2004;Solum et al 2008). Etiske dilemmaer knyttet til ressursmangel synes oftest forekommende, men også bruk av tvang, samarbeid med pårørende og beslutninger rundt livets avslutning kan innebaere etiske utfordringer.…”

Section: Bakgrunnunclassified

Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

Gjerberg

Lillemoen

Dreyer

et al. 2014

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

“…"Technology" in nursing or care requires personal understanding as well as adaptability (Agervold, 2008). This particularly applied in situations which we found to be the most strenuous for the workers; demanding nursing care, for example, care for the terminally ill, work tasks which require ethical assessments and use of power (Gjerberg et al, 2010), under-staffed shift work, and situations with difficult relatives/care situations. Situations which especially require a development of insight and adaptability, but where this insight can only be fostered together with others or at least together with another colleague, pair-based on the job learning.…”

Section: What Theoretical Knowledge Can Be Drawn From This Experience?mentioning

confidence: 99%

Autonomy and Control when Working with Humans—A Reflection on Sociotechnical Concepts

Amble

2013

NJWLS

View full text Add to dashboard Cite

The sociotechnical concepts of responsible autonomy and to be in control were originally developed from men ' Trist et al. (1963) and Herbst (1974Herbst ( /1993 that development of trust through communication alongside work is necessary in order to establish relations of mutual support. Trust and mutual support point to the social relations at work; so in this way it takes the concept control as autonomy from an individual to a more collective concept as

show abstract

Ethical challenges in the provision of end-of-life care in Norwegian nursing homes

Cited by 81 publications

References 41 publications

Forberedende samtaler i norske sykehjem

Forberedende samtaler i norske sykehjem

Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

Autonomy and Control when Working with Humans—A Reflection on Sociotechnical Concepts

Contact Info

Product

Resources

About