Ethical concerns for maternal surrogacy and reproductive tourism

Abstract

Reproductive medical tourism is by some accounts a multibillion dollar industry globally. The seeking by clients in high income nations of surrogate mothers in low income nations, particularly India, presents a set of largely unexamined ethical challenges. In this paper, eight such challenges are elucidated to spur discussion and eventual policy development towards protecting the rights and health of vulnerable women of the Global South.

Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i India?

“…Det stimulerer den nasjonale økonomien og har skaffet mange arbeidsplasser i både servicesektoren og helsesektoren. Surrogati-industrien estimeres til å vaere verdt mellom 500 millioner og 2,3 milliarder USD i 2013 (Deonandan et al 2012).…”

“…Hvorvidt kvinnene har en tilstrekkelig forståelse for konsekvensene av valget de tar, er det nok langt større usikkerhet om. Å gjennomføre et surrogatisvangerskap kan vaere skadelig i både fysisk, mental og sosial forstand (Deonandan et al 2012). Det kan vaere store mentale påvirkninger av å gjennomgå et svangerskap, saerlig når kvinnen skal gi fra seg barnet etter fødselen.…”

“…Det er mulig at surrogatmødrene blir utestengt sosialt av familie, venner og samfunnet rundt henne. Disse risikoene bør også legges frem for surrogatmoren for at hun skal kunne ta et autonomt valg om å vaere surrogatmor (Deonandan et al 2012).…”

“…Når det gjelder eksterne påvirk-ninger, kan kvinnen føle seg presset av representanter fra klinikken som oppleves som autoritaere. Disse representantene er høyere utdannet, har et økonomisk overtak og en sterkere sosial stilling (Deonandan et al 2012). Kvinnene kan også bli presset inn i situasjonen av familien sin (Taylor 2011).…”

“…Ønsket om å få et barn er ofte veldig sterkt, og dermed er det en fare for at de kan presses til å godta ting de egentlig ikke er komfortable med. Klinikkene skal i prinsippet representere både surrogatmø-drene og de intenderte foreldrene, men ettersom det er de intenderte foreldrene som er de betalende kundene, er det potensial for favorisering av dem fra klinikkens side (Deonandan et al 2012). Klinikkene har mye å vinne økonomisk, mens de andre partene har mer å tape.…”