Fronesis: veien til profesjonell lærerutdanning?

Abstract

SAMMENDRAGI artikkelen diskuteres hva som kjennetegner en profesjonell laererutdanning. I internasjonal forskning om profesjonsutdanning, er forholdet mellom de tre aristoteliske kunnskapsformene episteme, techne og fronesis satt på dagsordenen og blir diskutert og problematisert. Artikkelens teoretiske utgangspunkt fokuserer integrasjonen mellom disse tre kunnskapsformene der fronesis, forstått som praktisk klokskap, blir viet saerlig oppmerksomhet. Når denne kunnskapsformen nå blir fokusert i internasjonal forskning, er det fordi den er sett på som et motsvar til en økende instrumentell rasjonalitet som synes å innta en stadig sterkere posisjon i ulike profesjonsutdanninger.Den teoretiske dimensjonen i artikkelen blir drøftet og sammenlignet med et empirisk materiale som viser hvilke kunnskapsformer som blir vurdert som saerlig viktige blant laererstudenter i deres utvikling av profesjonalitet. I artikkelen diskuteres også hvordan fronesis kan komme til uttrykk og integreres på ulike laeringsarenaer. Her drøftes forholdet mellom auditoriet som laeringsarena og fronesis som kunnskapsform, likeså fokuseres seminaret som laeringsarena for utvikling av fronesis. Den tredje laeringsarenaen som vies oppmerksomhet, er skolen som praksisfelt. Også her drøftes hvordan fronesis kan ivaretas og videreutvikles i en profesjonell laererutdanning.Avslutningsvis er spørsmålet hvordan fremtidens laererutdanning i større grad skal kunne fremme en fronesisk kunnskapsform og kommunisere betydningen av den til laererstudenter og fremtidens laerere.Nøkkelord profesjonalitet, profesjonsutvikling, integrasjon av kunnskapsformer, fronesis, laeringsarenaer

Different dimensions of knowledge in teacher education - a general typification

“…Aristotle typified different types of knowledge as 'intellectual virtues.' In particular, 'phronesis' is also referred to in contemporary research in the field of professional education (Gilje, 2017;Kinsella & Pitman 2012;Wiese & Hovdenak, 2017). Phronesis describes practical wisdom as the basis for professional choices.…”

Profesjonsveileder og barnehagelærerutdanner: et profesjonsdannende og etisk anliggende

“…Profesjonell utvikling kan forstås som «en indre prosess hos praksisutøveren, og er knyttet til egenvurdering, laering, forståelse, endring i holdninger og endring i handling» (Guskey, 2010 sitert i Smith & Ulvik, 2010, s. 89). I profesjonsveiledning er det dermed fokus både på personutvikling og de ulike kunnskapsformene techne (praktisk og produktiv kyndighet), episteme (kontekstuavhengig teoretisk og vitenskapelig kunnskap) og fronesis (praktisk klokskap) (Hovdenak & Wiese, 2017). For å kunne forstå profesjonsveilederrollen som noe som strekker seg utenfor veiledningssamtalene med studenter, og også inn i undervisningssituasjon, trekker vi inn mentorbegrepet.…”

Kunnskapsintegrasjon i praksis. Samvirke mellom kunnskapsområder i lektorstudenters undervisningspraksis og refleksjoner.

“…Internasjonal litteratur drøfter spørsmål knyttet til kunnskapsformer og koherens mellom kunnskapsfelt i laererutdanning (Cochran-Smith & Lytle, 1999;Eraut, 2004;Fenstermacher, 1994;Grossmann, Hammerness, McDonald & Ronfeldt, 2008;Hammerness, 2006;Heggen & Smeby, 2012). Flere norske studier har pekt på mangelfullt samvirke mellom campusundervisning og praksis (Fosse, 2011(Fosse, , 2016Fosse & Hovdenak, 2014;Jahreie & Ottesen, 2010;Ottesen, 2006). Det er likevel sparsomt med forskning som retter seg mer spesifikt mot fenomenet kunnskapsintegrasjon forstått som samvirke mellom kunnskapsområder (Granlund, 2013;Vestøl, 2014).…”

“…Forskning på koherens har vist at norske laererutdanninger har svak begrepskoherens og strukturkoherens (Hammerness, 2013), og at praksisperspektivet får noe varierende rom i undervisningen (Jenset, Klette & Hammerness, 2018;Klette & Hammerness, 2016). Forholdet mellom campusundervisning og praksis i norsk laererutdanning er behandlet i flere studier (se Fosse, 2016), blant annet fra Universitetet i Oslo (Fosse, 2011;Fosse & Hovdenak, 2014;Jahreie & Ottesen, 2010;Ottesen, 2006). Ottesen (2006) pekte på at laererstudenter søkte løsninger basert på praksiskonvensjoner, og Fosse (2011) at studentene hadde et lite reflektert analytisk forhold til praksis.…”

“…Kunnskapsintegrasjon som mulighet og utfordring I denne studien har vi forsøkt å belyse aspekter ved kunnskapsintegrasjon i lektorstudenters undervisningspraksis i fagene norsk og engelsk. Vår studie bekrefter delvis bildet fra tidligere studier av en praksisveiledning som inneholder lite eksplisitt profesjonsfaglig kunnskap eller refleksjon (Fosse, 2011(Fosse, , 2016Fosse & Hovdenak, 2014;Jahreie & Ottesen, 2010;Ottesen, 2006). Studien viser imidlertid også, i likhet med enkelte tidligere studier (Haugan, 2014), at utdypende intervjuer kan synliggjøre at studenter har en sterkere profesjonsfaglig refleksjon og forankring enn det som kommer fram i veiledningssamtaler.…”