Håndhevingslabyrinten

Abstract

Likestillings-og diskrimineringslovgivningen har vaert i støpeskjeen i en årrekke. Et foreløpig sluttpunkt i strømmen av reformer ble satt i juni 2017. Da vedtok Stortinget to nye lover som har som formål å forenkle og effektivisere vernet mot diskriminering og trakassering. Fire år har nå gått siden lovene trådte i kraft. Mye tyder på at reformen, som innførte skriftlig klagebehandling, har gjort det vanskeligere for enkeltpersoner å få håndhevet saker om diskriminering. Et tegn på dette er den høye andelen saker som av ulike grunner blir avvist, henlagt eller avsluttet uten avgjørelse i Diskrimineringsnemnda. Håndhevingsapparatet er ikke lenger et lavterskeltilbud, men et høyterskeltilbud der klagerne, for å nå frem, trenger profesjonell rettshjelp. I praksis innebaerer dette et svekket diskrimineringsvern.Likestillings-og diskrimineringsloven av 2017 samler vernet for alle grupper i én felles lov. Loven erstatter, viderefører og videreutvikler eldre likestillings-og diskrimineringslovgivning. Den forbyr diskriminering og trakassering på grunn av «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.» Diskrimineringsombudsloven av 2017 har som intensjon å bidra til en enklere, raskere og mer effektiv håndheving av vernet. Den opprettet en ny Diskrimineringsnemnd som, innen rammen av en stram én-instans håndhevingsstruktur, på visse vilkår, ble gitt kompetanse til å tilkjenne oppreisning og erstatning til personer utsatt for diskriminering og trakassering. Solberg-regjeringens håndhevingsreform var et svar på langvarig kritikk av den store avstanden mellom et stadig sterkere materielt vern og et svakt håndhevings-og sanksjonsapparat. Mens individvernets innhold og omfang hadde blitt utvidet og styrket gjennom en rekke reformer, ble reguleringen av kompetansen til håndhevingsapparatet stående på stedet hvil. Diskrimineringsvernet ble av denne grunn omtalt som en «Rolls Royce med folkevognmotor» (Hellum og Hernes 2013). Likestillingsutvalget, ledet av professor Hege Skjeie, foreslo i 2011/2012 at håndhevingsorganet burde gis kompetanse til å tilkjenne oppreisning til personer utsatt for diskriminering, trakassering eller seksuell trakassering. 1 Forslaget ble i 2013 skrinlagt av Stoltenberg-regjeringen, men ble videreført gjennom Solberg-regjeringens håndhevingsreform. Dette utgjorde en styrking isolert sett, men andre grep som ble tatt i den samme reformen harsom vi skal seført til nye utfordringer.