“…Innenfor en bestiller−utfører-modell benyttes større grad av standardiserte kriterier, og fordelingshensynet gjøres overfor brukerne som en større gruppe fremfor at mer tjenester til en bruker direkte går på bekostning av en annen (Vabø, 2011;Vabo & Burau, 2011). Prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå er av flere (Deloitte, 2012;Gjevjon & Romøren, 2010) pekt på som sentralt i tildelingen. Selv om bestiller−utfører-modellen var ment å føre til en mer rettferdig fordeling av tjenester, tyder undersøkelser på at det likevel er forskjeller i hva som blir tildelt (Syse, Øien, Solheim & Jakobsson, 2015).…”