Krav om progresjon: Hvordan beskrives progresjon i arbeidet med fagområdet antall, rom og form i barnehagens årsplaner?

Abstract

Artikkelen setter søkelys på begrepet progresjon og presenterer funn om hvordan progresjon i arbeidet med fagområdet antall, rom og form fremstilles i barnehagenes årsplaner. Tradisjonelt knyttes progresjonsbegrepet til læringsperspektiver i forbindelse med skoleopplæring, men det er lite forskning om progresjon i barnehagekonteksten. Samtidig rapporteres det om utfordringer for praksisfeltet med å tyde begrepet. Studier ble utført ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse som metodologisk tilnærming. Resultatene indikerer en tendens med overgang fra orientering mot barns egne handlinger i arbeid med matematikk til orientering mot kunnskap og innlæring av begrep (her eksemplifisert ved formbegreper). Artikkelen problematiserer flere trekk ved årsplaner, blant annet formulering av oppgaver etter aldersgrupper, prioritering av matematiske temaer og utfordringer ved synliggjøring av kontinuitet. ENGLISH ABSTRACT Requirements for progression: How is progression described in the work with the subject area number, space and shape in the kindergartens’ annual plans? The article sheds light on the concept of progression and presents findings on how progression in the work with the subject area antall, rom og form (number, space and shape) is presented in the kindergartens’ annual plans. Traditionally, the concept of progression is linked to learning perspectives in connection with school education, but there is little research on progression in relation to kindergarten. At the same time, challenges are reported for the practice field in interpreting the term. Studies were performed using qualitative content analysis as a methodological approach. The results indicate a tendency with a transition from orientation towards children’s own actions in work with mathematics to orientation towards knowledge and learning of concepts (here exemplified by shape-concepts). The article problematizes several features of annual plans, such as formulation of tasks by age groups, prioritization of mathematical topics and challenges in making continuity visible.

3. Progresjon – mellom barnesentrering og utvikling?

“…Sistnevnte tema har fått en del oppmerksomhet i samfunnsdebatten og av forskere de siste årene (Jaeger et al, 2019), og det er igangsatt flere store forskningsprosjekter om temaet, som PUST-prosjektet (Universitetet i Stavanger, 2023) og prosjekter ved forskningssenteret BARNkunne (Høgskulen på Vestlandet, 2022). I forskningen har tilgrensende begreper og temaer som utvikling og skoleforberedelse fått en del oppmerksomhet, mens det i liten grad har vaert forsket på forståelsen og bruken av begrepet progresjon i norske eller nordiske barnehager (Bøhler, 2023;Meland, 2023;Nilssen, 2018).…”

“…Dette kan forstås i lys av den komplekse forståelsen av progresjon som er beskrevet i Utdanningsdirektoratets støttemateriell om progresjon (Utdanningsdirektoratet, 2018). Bøhler (2023) har utforsket hvordan barnehager arbeider med progresjon via en analyse av årsplaner, der hun ser spesielt på hvordan progresjon uttrykkes i arbeid med fagområdet Antall, rom og form. Analysene hennes indikerer en overgang fra orientering mot barns egne handlinger i arbeidet med de yngste barna, til en tydeligere orientering mot resultater, kunnskap og innlaering av begreper etter som barna blir eldre (Bøhler, 2023).…”

“…Bøhler (2023) har utforsket hvordan barnehager arbeider med progresjon via en analyse av årsplaner, der hun ser spesielt på hvordan progresjon uttrykkes i arbeid med fagområdet Antall, rom og form. Analysene hennes indikerer en overgang fra orientering mot barns egne handlinger i arbeidet med de yngste barna, til en tydeligere orientering mot resultater, kunnskap og innlaering av begreper etter som barna blir eldre (Bøhler, 2023). Vi finner eksempler på begge disse tendensene i arbeidet med progresjon i vårt materiale.…”