“…I en analyse av politiske dokumenter, planer og forskning om kreativ naering i Norge og dens samfunnsmessige betydning, identifiserer Røyseng (2011: 21) hvordan satsing på slike naeringer begrunnes med utgangspunkt i tre forhold: «kulturnaeringenes verdiskapingspotensial, kulturnaeringenes bidrag til å skape attraktive byer og regioner og kulturnaeringenes rolle som modell for andre naeringer» (se også Gran 2017). Disse begrunnelsene gir alle uttrykk for en eksplisitt instrumentalisme som står i kontrast til en del andre sentrale kulturpolitiske målformuleringer i norsk og nordisk kulturpolitikk, for eksempel knyttet til det å hegne om kunsten og kulturens egenverdi og autonomi, og å sikre kulturpolitisk inkludering av alle samfunnsgrupper og kulturelle uttrykk (jf.…”