Need for Preparedness

Abstract

Home health care faces challenges that could affect job satisfaction and quality of care. The aim of the study was to describe nurses’ experiences of competence in home health care. The study sample comprised of interviews with six nurses and was analyzed using manifest qualitative content analysis. The category “Being prepared” and subcategories “Importance of leadership strategies,” “Training promotes safety and independence,” and “Co-operation for professional development” were identified. Organizing and planning continuous learning activities at a managerial level, such as collaborations with a focus on supervision and sense of coherence (SOC) training, could develop patient safety within home health care. The results demonstrate that professionally competent nurses working in home health care environments contribute to safe working practices to meet quality care outcomes.

Sjukepleiaren si kompetanseutvikling i kommunehelsetenesta; samspel mellomutdanningsinstitusjon og arbeidsplass

“…Det er lite skildra kva denne kompetansen inneber, og om sjukepleiarane har den forventa kompetansen (Bing-Johnsson, Bjørk, Hofoss, Kirkevold og Foss 2014). Sjukepleiekompetansen omhandlar kunnskap, ferdigheiter og haldningar og vert omtalt som ein kontinuerleg prosess der personleg motivasjon, kritisk tenking, sjølvstende og refleksjon er sentralt (Bennich 2012;Duff 2013;Ellefsen et al 2007;Flöjt, Hir og Rosengren 2014;Hartigan et al 2010;Hauer 2013). Førebygging av sjukdom og å kunne forutsjå komplikasjonar er ein viktig kompetanse sjukepleiarane må ha i tillegg til å meistre tekniske prosedyrar (Bing-Johnsson et al 2014;Ellefsen et al 2007;Flöjt et al 2014;Lofmark, Smide og Wikblad 2006, Massey et al 2009).…”

“…Sjukepleiekompetansen omhandlar kunnskap, ferdigheiter og haldningar og vert omtalt som ein kontinuerleg prosess der personleg motivasjon, kritisk tenking, sjølvstende og refleksjon er sentralt (Bennich 2012;Duff 2013;Ellefsen et al 2007;Flöjt, Hir og Rosengren 2014;Hartigan et al 2010;Hauer 2013). Førebygging av sjukdom og å kunne forutsjå komplikasjonar er ein viktig kompetanse sjukepleiarane må ha i tillegg til å meistre tekniske prosedyrar (Bing-Johnsson et al 2014;Ellefsen et al 2007;Flöjt et al 2014;Lofmark, Smide og Wikblad 2006, Massey et al 2009). Forsking gjort i kommunehelsetenesta viser at sjukepleiarane har ein utfordrande kvardag, arbeidspresset er stort, dei jobbar mykje aleine og organisatoriske forhold gjer arbeidsdagen og kompetanseheving utfordrande (Gautun og Syse 2013;Fläckman, Hansebo og Kihlgren 2009;Hynne og Kvangarsnes 2014;Meyer, Eilertsen Nordisk Tidsskrift for Helseforskning nr.…”

“…Dette samsvarer med nyare forsking (Flöjt et al 2014) som viser at sjukepleiarar i heimesjukepleia som har øvingar i praktiske prosedyrar utviklar tryggleik og sjølvstende. Bennich (2012) hevdar at kompetanseutvikling innanfor eldreomsorga er ein kompleks, vanskeleg og krevjande prosess der sjukepleiarane, arbeidsplassen og utdanningsinstitusjonane må synkroniserast for å lukkast.…”

“…1-2015, 11 årgang _________________________________________________________________________________________ kvarandre og å gå gjennom prosedyrar på førehand, vart dei godt førebudde til pasienten kom. Arbeidsfellesskap er viktig fordi laering er eit grunnleggande sosialt fenomen og tryggleik utviklar seg i møte med andre (Holmsen 2010;Hynne og Kvangarsnes 2014;Flöjt et al 2014, Wenger 2004. Er det lite rom for refleksjon, ettertanke og diskusjon i etterkant av pasientsituasjonar eller hendingar, vil det svekke fagleg identitet og vekst (Dysthe 2011;Illeris 2006).…”

“…Det at dei fekk prøvd ut den teoretiske sjukepleiekunnskapen i dei reelle praksissituasjonane i fellesskap med medstudentar og seinare med kollegaer ga dei auka tryggleik og kunnskap. Denne kunnskapen hadde overføringsverdi til andre situasjonar (Benner 1984;2000Holmsen 2010Flöjt et al 2014;Illeris 2009;Skår 2010). Sjukepleiarane vart tryggare i å handtere uforutsette situasjonar, men det som tydeleg viste seg var at dei vart tryggare i å spørje, og dei vart tryggare på at når dei ba om hjelp vart det respektert og forstått.…”