Økonomisk evaluering av behandling for ungdom med villet egenskade – hvorfor og hvordan?

Abstract

BakgrunnNasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har de siste årene gjennomført en randomisert kontrollert effektstudie for ungdommer med repetert villet egenskade, der villet egenskade omfattet både selvskading og selvmordsforsøk. Målet med undersøkelsen er å sammenligne effekten av dialektisk atferdsterapi tilpasset for ungdom (DBT-A) (Miller et al., 2007) med standard poliklinisk behandling i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Ungdommene har blitt intervjuet etter avsluttet behandling (19 uker) og etter ett år (71 uker). Vi gjennomfører også en langtidsoppfølging med intervjuer 2 år etter behandlingsslutt, og planlegger en 10-årsoppfølging.I tillegg til effektstudien vil vi gjøre en egen økonomisk evaluering der DBT-A sammenlignes med standard behandling mht. kostnadseffektivitet. Dette innebaerer å vurdere om kostnadene ved implementering av DBT-A står i et rimelig forhold til effektene. Hensikten med denne artikkelen er avgrenset til å gjøre rede for hvilke metoder vi vil ta i bruk, hva tidligere studier av kostnadseffektivitet i denne pasientgruppen viser, og hvorfor vi mener det er behov for å gjennomføre en slik evaluering. Ungdommer med villet egenskade og deres bruk av helsetjenesterInternasjonale befolkningsstudier tyder på en gjennomsnittlig livstidsforekomst av villet egenskade blant ungdom på 17-18 % (Muehlenkamp et al., 2012). For ungdommer med et mønster av repetert villet egenskade er atferden sterkt assosiert med andre psykiske vansker, slik som depresjonssymptomer, følelsesmes-sige svingninger og impulsivitet (Jacobson et al., 2008;Nock, 2010). Det er gjennomført en langtidsundersøk-else med unge voksne som hadde skadet seg selv med vilje ved forgiftning da de var barn/ungdom, og som pga. dette hadde deltatt i en behandlingsstudie (Harrington et al., 1998). De ble kontaktet igjen ca. seks år etter behandling og sammenlignet med en matchet kontrollgruppe mht. bruk av helsetjenester og kostnader. Det viste seg at gruppen som hadde mottatt behandling etter villet egenskade hadde en langt høyere livstidsbruk av helsetjenester enn kontrollgruppen, og at forskjellen i kostnader var betydelig (Byford et al., 2009). Selv om denne undersøkelsen var avgrenset i forhold til selvskadingsmetode, tyder resultatene på at ungdommer med villet egenskade bruker helsetjenester i stor grad, og at slik villet egenskadeatferd blant ungdom utløser høye kostnader på lang sikt.I vår egen langtidsoppfølging av ungdommene som deltok i behandlingsprosjektet, er utvalget ikke avgrenset med hensyn til metode for villet egenskade, og utvalget representerer sannsynligvis også et bredere spekter mht. intensjon (selvmordsforsøk versus selvskading uten hensikt å dø) sammenlignet med undersøkelsen over. En langtidsoppfølging vil derfor kunne gi oss ytterligere kunnskap om i hvilken grad ungdommer som har skadet seg selv, bruker helsetjenester over tid.En nylig gjennomgang av intervensjonsstudier for behandling av villet egenskade hos ungdommer viste at noen av de behandlingsformene som lyktes i å redusere ...