Our international colleagues

Abstract

LederVåre utenlandske kolleger 1104 Dypere forståelse av hva en utenlandsk lege opplever når han starter sitt virke i Norge, vil kunne føre til bedre klima for samarbeid med de norske kollegene En utenlandsk lege som kommer til Norge, må tilegne seg en god del kunnskap og ferdigheter for å gli inn i det medisinske miljøet. Det skjer både eksplisitt og implisitt laering. Dette tilpasningsarbeidet vil ofte ta oppmerksomheten bort fra de prosessene som foregår i legens psyke. For idet et menneske setter sin fot i et ukjent miljø, mobiliseres det psykologiske forsvaret for å mestre følelsene som blir skapt i den nye situasjonen. Disse prosessene krever sitt og vil påvirke både personen og dem som er rundt ham/henne, inkludert kolleger, arbeidsgiver og av og til pasientene.I dette nummer av Tidsskriftet er det to artikler om hvordan den utenlandske legen opplever det å praktisere medisin i Norge (1, 2). «Utenlandsk lege» defineres her som en lege med ikke-norsk etnisk bakgrunn som ikke har tatt sin medisinske utdanning her i landet. Selv er jeg ikke etnisk norsk, men jeg gjennomførte medisinstudiet her. Jeg gjenkjenner en del av erfaringene våre kolleger forteller om, og som støttekollega og psykoanalytiker har jeg også hatt mange terapeutiske samtaler med utenlandske leger.Skjeggestad og medarbeideres artikkel viser at utenlandske leger går gjennom en vanskelig tid i begynnelsen av sin karriere her i landet (1). En stor del av legens identitet er knyttet til legeyrket, det skjer under studiet og spesialistutdanningen. En lege som kommer til Norge, har lagt ned mye hardt arbeid og har bestått sin eksamen. Her må han/hun på nytt bevise at han/hun er god nok og kvalifisert for legejobben. Han blir på en måte degradert -han kan oppleve at arbeidsgiver, kolleger og pasienter tviler på hans kompetanse og kan føle seg ganske alene. Vårt selvbilde er avhengig av hvordan andre ser på oss eller -bedre sagt -hvordan vi tror andre ser på oss. I en slik situasjon, der det sås tvil om legens faglige kompetanse, kan han begynne å se på seg selv med et kritisk blikk.Dette er en sårbar fase, noe norske kolleger ikke alltid oppfatter. Det kan skyldes at mange skjuler sin sårbarhet og tilsynelatende fungerer godt. Er ikke det å skjule vanskelige følelser, virke rolig og dannet en viktig dyd i vår profesjon? De vanskelige følelsene må stort sett undertrykkes, i hvert fall på arbeidsplassen, tenker manbevisst eller ubevisst. Derfor kan den utenlandske legen mobilisere mye psykologisk forsvar for å holde vanskelige følelser i sjakk. Dette mener jeg norske kolleger skal vaere klar over.I Sandbu og medarbeideres artikkel kommer det frem at utenlandske leger ikke synes de har saerlige problemer med språket og kommunikasjonen med kolleger og pasienter (2). Norske leger, derimot, oppfatter dette som et problem. På den ene side påpeker forfatterne stereotype holdninger overfor utenlandske grupper og generalisering -gnisninger mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske finnes også i helsevesenet. På den annen side forklares funnet med at vår...