Små barns mulighet til å delta i sorgpraksiser i hverdagslivet i barnehagen

Abstract

En utfordring både for sorgforskning og for profesjonell praksis i barnehager, er at små barns sorguttrykk synes å være vanskelig å forstå for foreldre, klinikere og forskere. Hensikten med analysene presentert i denne artikkelen, er å åpne for nye forståelser av sorgfenomen blant små barn som etterlatte (1–6 år). Vi anvender prosessuell sosialkonstruktivistisk sorgteori og sosiokulturell utviklingspsykologi i en analyse av empirisk materiale fra intervjuer med 18 barnehagelærere i sju barnehager (16 kvinner, 2 menn), hvor de ble spurt om sine erfaringer med til sammen ni barn (5 jenter, 4 gutter). I analysen peker vi på hvordan barnehagelæreres forventninger om kulturelt riktige «voksne» sorguttrykk, sammen med en avventende holdning til at barnet skal ta initiativ til samtale om sorg og tap, fungerer som et kvalifikasjonskriterium for barnets mulighet til å delta i sorgpraksiser i hverdagslivet i barnehagen. Vi diskuterer frykten for å overfortolke barns uttrykk som sorg, og avslutter med en oppfordring til barnehagelærere og andre praktikere i møte med barn som sørgende til å se hva som skjer i samspill hvis man går inn med justerte forventninger til hvordan barns sorg kan komme til uttrykk. ENGLISH ABSTRACT Young Children’s Possibilities to Practice Grieving in their Everyday Life in the Kindergarten. A Socio-Cultural Analysis of the Challenging Tasks of Understanding and Encountering Kindergarten Children’s Grief Difficulties among parents, clinicians, and researchers in understanding young children’s grief, represent a challenge both for research and professional practice. The aim for the analyses presented in this article, is to open for new ways to understand phenomena of grief among young children (1–6 years old). Departing from processual, social constructivist bereavement theory and sociocultural developmental psychology, we engage with empirical material from interviews with 18 kindergarten teachers (16 women, 2 men) in seven kindergartens in Norway. The participants were asked about their experiences in encounters with, in total, nine children (5 girls, 4 boys). In the analysis, we point to how kindergarten teachers’ expectations together function as a qualification criterium: the child qualifies for participation in bereavement practices in the everyday life of the kindergarten only if they initiate conversations about grief and loss with culturally appropriate “mature” expressions of grief. We discuss the fear of over-interpreting children’s expressions as grief. The article end up challenging kindergarten teachers and other practitioners encountering grieving children to explore what happens in dialogic encounters if expectations are adjusted regarding how children may express grief.