The Liverpool Care Pathway for cancer patients dying in hospital medical wards: A before–after cluster phase II trial of outcomes reported by family members

Abstract

These results provide the first robust data collected from family members of a preliminary clinically significant improvement, in some aspects, of quality of care after the implementation of the Italian version of Liverpool Care Pathway programme. The poor effect for symptom control suggests areas for further innovation and development.

The Liverpool Care Pathway for the Dying (LCP): Lost in translation and a tale of elephants, men, myopia – and a horse

“…Constantini's landmark empirical study below is careful to point this out. 16 We now have a much needed, recognisably empirical study, albeit in cancer alone, to address the toughest criticisms of the LCP's claims. 16 It proves Heisenberg's point.…”

“…16 We now have a much needed, recognisably empirical study, albeit in cancer alone, to address the toughest criticisms of the LCP's claims. 16 It proves Heisenberg's point. Most important on the cardinal principle primum non nocere, the LCP did not hasten death, but there was no significant difference in the primary outcome of overall rating of patient-focused, family-centred care, and only modest, though important, secondary benefits to dignity, respect and kindness experienced, and to breathlessness as perceived by family.…”

Omsorg ved livets slutt - En kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer med bruk av Liverpool Care Pathway i sykehjem

“…Dette kan sees i sammenheng med studier som har påvist økt bruk av lindrende medikamenter ved bruk av LCP (Wilkinson et al, 2015;Costantini et al, 2014b). Studier har også rapportert at pasienter som står på LCP, sammenlignet med de som får vanlig palliativ omsorg, blir møtt med større respekt, verdighet og vennlighet (Costantini et al, 2014a), og at eksistensielle og følelsesmessige behov blir bedre ivaretatt (Ekeström, Olsson, Runesdotter, & Fürst, 2014). Det er også rapportert at pårørende til pasienter ved LCP-avdelinger opplever en generelt bedre omsorg for sine kjaere, sammenlignet med pårørende til pasienter ved vanlige avdelinger (Mayland, Williams, Addington-Hall, Cox, & Ellershaw, 2014).…”

“…I en RCT-studie gjennomført ved sykehus i Italia (Costantini et al, 2014b), ble det ikke påvist signifikant forskjell på den generelle kvaliteten på omsorgen gitt ved avdelinger som bruker LCP og vanlige palliative avdelinger. Det er også studier som ikke har kunnet påvise positive virkninger ved kommunikasjon (Di Leo et al, 2011) eller ved lindring av symptomer som smerter og tung pust (Costantini, 2014a), tretthet, depresjon, angst, energiløshet, tap av matlyst og tap av velvaere (Brännström et al, 2016). Ser en på helsepersonellets erfaringer med bruken av LCP, er det rapportert at standardiseringen i skjemaet kan hemme fleksibilitet og individualisert omsorg (Sleeman et al, 2015), at dokumentasjonen er tidkrevende og tar fokuset vekk fra pasienten (Venkatasalu, 2015), at kriteriene for å starte opp LCP er uklare og unøyaktige (Di Leo et al, 2015) og at det ikke gis tilstrekkelig opplaering i bruken av verktøyet (Di Leo et al, 2015).…”

Do palliative care health professionals settle for low-level evidence?

“…This team sought to systematically develop a rigorous programme of research that operationalises the Medical Research Council (MRC) framework for evaluating complex interventions. [13][14][15][16] The concepts of evidence-based medicine are less than two decades old. As such, how do we as a global clinical community in palliative care support each other to develop the requisite critical appraisal skills?…”