Touching and contamination: What the xenophobes want to avoid

Wyller, Trygve

doi:10.4324/9781351056946-7

“…Det er forskere i dag som i større grad vurderer interesser, perspektiver, rom, kropper og stemmer, ikke bare som kilde til etikk, men som viktig del av forskningsetikken (jf. Lid & Wyller, 2018;Martinsen, 2014;Nahnfeldt, 2021;Rønsdal, 2018a;Wyller, 2018). Disse bygger blant annet på tradisjoner fra postkolonial feminisme (jf.…”

Section: Kjøkkenets Romunclassified

“…Det vil si at rom er formative og oppstår når mennesker er sammen, eller er klar over, eller sanser, hverandre (jf. Nahnfeldt, 2021;Rønsdal, 2018aRønsdal, , 2018bRønsdal, , 2021aSimonsen, 2010;Wyller, 2018). Også når vi ikke interagerer, er vi sosiale, eller vi bedriver sosial praksis.…”

Section: Kjøkkenets Romunclassified

Kjønn, makt og motmakt

Espeseth¹

2022

Makt, Motmakt Og Praksis: Bidrag Til Kritisk Refleksjon Innen Diakoni Og Velferd

3

0

View full text Add to dashboard Cite

This chapter studies an embodied and gendered counter-conduct developed within a minority religious culture, but still in opposition to this culture. The material used is historical and biographical, with small glimpses of the life and work of Othilie Tonning (1865–1931), a prominent Norwegian social reformer, feminist, and Salvation Army officer. Before she went through a religious conversion and joined the Salvation Army, she was a radical freethinker and suffragette, smoked cigars and cut her hair short. After her conversion, she threw away the cigars but kept her hair short for the rest of her life. That was not popular, neither in the Salvation Army nor society in general in the late nineteenth and early twentieth centuries. This story is then discussed with theories of gender and religion, especially Judith Butler’s theory of performativity and her rethinking of vulnerability and resistance. Tonning’s counter-conduct, the close-cropped hairstyle, androgynous features, and masculine uniform, disturbs the relationship between the religious and the secular, as it disturbs and changes the interpretation of gender. The normative point is that this disturbance creates open spaces of hope for human inclusion and diversity.

show abstract

“…Det vil si at rom er formative og oppstår når mennesker er sammen, eller er klar over, eller sanser, hverandre (jf. Nahnfeldt, 2021;Rønsdal, 2018aRønsdal, , 2018bRønsdal, , 2021aSimonsen, 2010;Wyller, 2018). Også når vi ikke interagerer, er vi sosiale, eller vi bedriver sosial praksis.…”

Section: Kjøkkenets Romunclassified

Epistemisk urettferdighet og motstand i livet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Breemer¹

2022

Makt, Motmakt Og Praksis: Bidrag Til Kritisk Refleksjon Innen Diakoni Og Velferd

1

0

View full text Add to dashboard Cite

In this article I explore epistemic injustice and resistance in structural care relationships between healthcare professionals and families with children with disabilities. I address some of the specific epistemic challenges that these families can face and elaborate on them in light of Fricker’s (2007) framework of epistemic injustice. I argue that families of children with disabilities are doubly vulnerable to testimonial injustice. Negative prejudices like being a ‘lost cause’ or ‘lacking agency’ towards the child can lower his/her status as a knower. However, this can also affect the parent’s epistemic status. Parents are at risk of not being believed by healthcare providers because they are associated with the marked child and prejudged as, for example, ‘overemotive’ or ‘in denial’. Drawing on Foucault’s notion of counter-conduct, I also show how speakers (families) are not necessarily entirely powerless. Even in cases in which they are not believed, they can deploy important strategies of resistance. This focus on counter-conduct can complement Fricker’s framework and make the debate on epistemic injustice more sensitive to the theme of speaker resistance. Furthermore, describing acts of counter-conduct might convince parents that their resistance matters, even if it is not always immediately successful.

show abstract

“…Det er forskere i dag som i større grad vurderer interesser, perspektiver, rom, kropper og stemmer, ikke bare som kilde til etikk, men som viktig del av forskningsetikken (jf. Lid & Wyller, 2018;Martinsen, 2014;Nahnfeldt, 2021;Rønsdal, 2018a;Wyller, 2018). Disse bygger blant annet på tradisjoner fra postkolonial feminisme (jf.…”

Section: Kjøkkenets Romunclassified

“…Det vil si at rom er formative og oppstår når mennesker er sammen, eller er klar over, eller sanser, hverandre (jf. Nahnfeldt, 2021;Rønsdal, 2018aRønsdal, , 2018bRønsdal, , 2021aSimonsen, 2010;Wyller, 2018). Også når vi ikke interagerer, er vi sosiale, eller vi bedriver sosial praksis.…”

Section: Kjøkkenets Romunclassified

Makt, motmakt og praksis: Bidrag til kritisk refleksjon innen diakoni og velferd

2022

0

View full text Add to dashboard Cite

Dette verket om fattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative -lisensen CC BY-NC-ND.Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle for mål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet.

show abstract

Touching and contamination: What the xenophobes want to avoid

Cited by 6 publications

References 0 publications

Kjønn, makt og motmakt

Kjønn, makt og motmakt

Epistemisk urettferdighet og motstand i livet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Makt, motmakt og praksis: Bidrag til kritisk refleksjon innen diakoni og velferd

Contact Info

Product

Resources

About