Treningsindusert rabdomyolyse

Abstract

LederTreningsindusert rabdomyolyse 1504 Stadig flere rapporter viser økende forekomst av rabdomyolyse utløst av trening. Er det farlig å ta seg en «rabdoøkt»?I dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Christian Aalborg og medarbeidere fra Akershus universitetssykehus (1) og Hilde Fardal & Lasse G. Gøransson fra Stavanger universitetssjukehus (2) om økt forekomst av treningsutløst rabdomyolyse. Tallene er overbevisende. Noe av den økte forekomsten kan skyldes økt oppmerksomhet om tilstanden i mediene. Dette gir en lavere terskel for å kontakte lege ved muskelsmerter etter trening og bidrar ikke minst til at legene oftere tar i bruk laboratorieprøver for diagnostisk avklaring. I aktive treningsmiljøer vet mange hva rabdomyolyse er, og begrep som «rabdoøkt» blir brukt om harde treningstimer. Flere rapporterte tilfeller, sammen med kunnskap om endrede vaner for fysisk aktivitet i befolkningen, gir oss grunn til å tro at økningen er reell. I dagliglivet er vi mindre aktive enn tidligere, mens organisert trening er like vanlig som før (3). I tillegg er det vanligere å drive styrketrening med vekt på eksentriske øvelser og mange repetisjoner.Definisjonen av rabdomyolyse varierer mye, fra beskjedne kreatinkinaseverdier (CK-verdier) på fem ganger øvre referanseområde til grenseverdier på hele 10 000 IE/l. Det gjør det vanskelig å sammenligne forekomster og å omtale utviklingen.Grunnlaget for behandlingsanbefalinger er retrospektive studier av skadede i forbindelse med naturkatastrofer og krig (4). En CK-verdi over 5 000 IE/l angis da gjerne som behandlingstrengende rabdomyolyse, og viktigheten av tidlig, aggressiv vaeskebehandling presiseres (5). Samtidig antyder resultatene fra Akershus universitetssykehus (1) at faren for nyresvikt er lavere ved treningsindusert rabdomyolyse enn ved andre former for tilstanden. Dette er også vist i store retrospektive materialer (6). I en studie med 203 frivillige som utførte 50 maksimalt eksentriske repetisjoner av albuefleksjon, hadde 51 serum-CK på over 10 000 IE/l på dag 4. Ingen fikk biokjemiske tegn til fall i nyrefunksjon (7). Dermed blir trolig mange med trening som årsak overbehandlet. CK-verdien alene kan dessuten ikke brukes for å bestemme hvilke pasienter som står i fare for å utvikle akutt nyreskade (8). Andre mål, som serum-myoglobin og urinstiks med tanke på myoglobinuri, er heller ikke spesifikke (8).Vi har altså få verktøy for å identifisere hvilke pasienter som skal ha behandling. I praksis er det den enkelte klinikers bedømmelse basert på CK-verdi, hydreringsgrad, elektrolyttavvik, stølhet og hevelse i muskulatur og myoglobinuri som må legges til grunn for vurderingen.Hva sykehusbehandling bør innebaere, er også omdiskutert. Artiklene i dette nummer av Tidsskriftet viser at behandlingen er mer relatert til behandlende lege og avdeling enn til alvorlighetsgrad (1, 2). Teoretisk er stor diurese og alkalisk urin viktig for å unngå direkte toksisk virkning av myoglobin på nyretubuli (9). Bruk av natriumbikarbonat for å alkalisere urinen har i de få studiene som foreli...

Exercise-Induced Rhabdomyolysis: A Case Report and Literature Review

“…If systemic acidosis is present, sodium bicarbonate should also be administered to ensure urine pH is higher than 6.5 to minimize myoglobin-induced kidney damage [ 3 - 4 ]. However, the evidence that suggests urinary alkalization is more effective than hydration alone in reducing AKI incidence [ 17 , 19 ] is weak. If compartment syndrome is suspected, prompt orthopedic consultation is warranted to evaluate intra-compartmental pressure, and, if necessary, perform a fasciotomy to avoid or minimize damage caused by ischemic necrosis of skeletal muscles [ 3 , 20 ].…”