Where do they all come from? Youth, fitness gyms, sport clubs and social inequality

Skauge, Mads; Seippel, Ørnulf

doi:10.1080/17430437.2020.1840554

Cited by 13 publications

(19 citation statements)

References 44 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…At first glance, empirical research indicates that these policies are successful, and accordingly, that being a member of sports clubs is not very distinctive or exclusive. Dropping out from sports, however, occurs at a high rate when the athletes reach the age of our respondents (16)(17)(18)(19) [45], so remaining affiliated with sports at this age would at least reflect a certain devotion and dedication to sports. As a second social-arena-specific mechanism, we suggest that the more exclusive a social arena is, the more conducive it is to the development of social relations.…”

Section: Social Arena Mechanism: Voluntariness and Exclusivenessmentioning

confidence: 94%

Friends in Sports: Social Networks in Leisure, School and Social Media

Dalen

Seippel

2021

IJERPH

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Young athletes value their social relations in sports, and these social relations can have consequences when it comes to joining, continuing, and quitting sports. Yet the important question of how social relations in sports develop has not yet been adequately answered. Hence, we investigated how athletes’ social relations in sports depend on social relations outside of sports: in leisure, school, and social media. A total of 387 athletes (aged 16–19) from 30 Norwegian sports groups completed a survey on electronic tablets. We asked how social relations in leisure, school, and social media—through the social mechanisms of contact, homophily, and contagion—influenced social relations in sports. We also controlled for the effect of exercise frequency and duration (years) of contact in sports. Exponential random graph modelling (ERGM) analyses showed that first and foremost, relations from social media and leisure, but also school networks and exercise frequency, influence sports networks. This study shows that social relations in sports are diverse and depend on social relations outside sports. We discuss how this has ‘counterintuitive’ consequences for sports participation, particularly the importance of supporting athletes’ social relations outside of sports for the strengthening of social relations within sports when addressing challenges concerning recruitment, continuation, and dropout from sports.

show abstract

Section: Social Arena Mechanism: Voluntariness and Exclusivenessmentioning

confidence: 94%

Friends in Sports: Social Networks in Leisure, School and Social Media

Dalen

Seippel

2021

IJERPH

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Den siste landsrepresentative rapporten om ungdom og trening viser at flere enn ni av ti ungdommer i alderen 13-19 år på ett eller annet tidspunkt i løpet av oppveksten og/eller tenårene har deltatt i idrettslag (Bakken, 2019). Dette funnet er senere bekreftet i vitenskapelige artikler: 93 prosent av barn og ungdom i Norge har deltatt i idrettslag (Skauge & Seippel, 2020). I en skoleklasse på videregående med 30 elever, betyr det at det bare er to elever som ikke har deltatt i organisert idrett.…”

Section: Ungdomsidrettens Oppslutning Endringer På Aktivitetsfeltet Og Ulikhetsforskning I Idrettunclassified

“…Generelt trener imidlertid ungdom både mer og på andre måter enn før (Bakken, 2019). Organisert idrett står sterkest fram til 15-årsalderen, mens trening på treningssenter og saerlig egentrening utenfor idrettslag og treningssentre er mest utbredt fra 16-årsalderen (Skauge & Seippel, 2020).…”

Section: Ungdomsidrettens Oppslutning Endringer På Aktivitetsfeltet Og Ulikhetsforskning I Idrettunclassified

“…Fordi både frafall fra ungdomsidrett (Skauge & Seippel, 2020) og tid brukt på skolearbeid (Bakken & Hyggen, 2018) er betinget av sosioøkonomisk status, inkluderer vi dette som kontrollvariabel i analysen. Vi bruker et samlemål bestående av spørsmål om familien har bil, om man har eget soverom, hvor mange ganger man har reist på familieferie det siste året, foreldrenes utdanning og antall bøker hjemme.…”

Section: Variablerunclassified

“…Vi vet en del om frafallet fra den organiserte ungdomsidretten: hvor mange som slutter (Bakken, 2019), når de slutter (Skauge & Seippel, 2020), hvem som slutter (Myrli & Mehus, 2015) og hvorfor de slutter (Skauge & Rafoss, 2020). Det er imidlertid mangel på forskning som har kombinert perspektiver på hvorfor ungdom slutter i idrettslag (frafallsbegrunnelser) med analyser av sosiale forskjeller i frafallet mer generelt (om de som slutter har bestemte egenskaper).…”

Section: Introduksjonunclassified

See 2 more Smart Citations

Organisert idrett og skole som komplementære og konkurrerende arenaer: ulike mønstre for minoritets- og majoritetsungdom?

Skauge¹,

Hjelseth²

2021

NTU

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Studien undersøker hvordan frafall fra idrettslag henger sammen med skoleengasjement i form av tid brukt på skolearbeid, skoleprestasjoner og utdanningsaspirasjoner. Med data fra Ungdata 2017-2019 og respondenter fra norsk videregående skole (16-19 år), finner vi ulike mønstre for minoritets-og majoritetsungdom. Blant minoritetsungdom er frafallet fra idrettslag høyest blant de med de beste skolekarakterene, mens det er motsatt for majoritetsungdom. Utdanningsaspirasjoner har ingen betydning for minoritetsungdoms frafallsmønster. Blant majoritetsungdom er det lavere frafall blant de som aspirerer til høyere utdanning enn blant de som ikke gjør det. Frafallet fra idrettslag er samtidig størst blant ungdom som bruker mye tid på lekser -en sammenheng som er tydeligere blant minoritetsenn majoritetsungdom. Vi foreslår at resultatene er uttrykk for et underliggende driv for sosial mobilitet blant minoritetsungdom, som forsterkes av innvandrerfamiliers sosiale kapital, noe som gjør avveiningen til et nullsumspill hvor mer tid til skole gir mindre tid til idrett. For majoritetsungdom tilskrives resultatene skolens og idrettens beslektede logikk. De som er disponert for å mestre skolen, er også kulturelt utrustet for å tiltrekkes av idrettslogikken.

show abstract