Whose Life is it Anyway? Exploring the Social Relations of High-Conflict Divorce Cases in Southern Norway

Abstract

The paper reports on findings from an empirical study based on qualitative interviews with Norwegian parents identified as part of a high-conflict divorce situation and interviews with caseworkers from a child welfare service. The site of study is an institutional circuit of concern, assessment, and referral involving the court, child welfare services, and a public family therapy service. The paper draws on the social ontology and analytic concepts of institutional ethnography and adopts parents’ standpoint to explore how their knowledge and experience are shaped through encounters with professionals in the process of being identified and assessed as a high-conflict divorce case. The focus on people’s doings and their expert knowledge about their doings sets institutional ethnographic research apart from more conventional forms of qualitative inquiry that focus on informants’ inner experience. The paper highlights how a generalized professional discourse seems to permeate the work that parents and caseworkers jointly engage in, sometimes subsuming the knowledge and experience of those involved. When the issues of life as subjectively known and experienced are different from those of the institutional discourse, there is a danger that what is important to those whose lives they concern escapes the dialogue between parents and professionals.

På jakt etter styring i arbeidsavklaringsprosessen

“…I nordisk kontekst finnes det noen studier som har anvendt institusjonell etnografi for å undersøke ulike velferdstjenester som berører barn og unge, men da ut fra ansattes eller foreldres ståsted (Bertelsen, 2022;5 Bønnhoff, 2021;. Så langt jeg kan finne, er det nokså få studier som har tatt utgangspunkt i barns og unges ståsted og deres arbeid.…”

“…Det ene av de to forskningsprosjektene som dette kapitlet bygger på (se Bertelsen, 2022), tok utgangspunkt i ståstedet til foreldre som var del av en «høykonfliktsak». Dette begrepet brukes ofte om situasjoner der foreldre som ikke bor sammen, over tid og gjentatte ganger er i kontakt med familievern, rettsvesen og noen ganger barnevern i forbindelse med uenighet om hvordan foreldreskap på tvers av to hjem skal gjøres (Bertelsen, 2022). Slike situasjoner oppleves ofte som utfordrende, komplekse, tidkrevende og ressurskrevende for både barn, foreldre, familiaert nettverk og profesjonelle (Smyth & Moloney, 2017, s. 405).…”

“…En del av denne undersøkelsen (Bertelsen, 2021) handlet spesifikt om samhandling mellom foreldre og barnevernsansatte i forbindelse med at foreldre skulle bli henvist fra barnevernet til et bestemt gruppebasert familieterapeutisk tiltak i familievernet. En av pappaene som ble intervjuet, fortalte at han og eksen hadde vaert til mekling på det lokale familievernkontoret.…”

“…I analysearbeidet ble saerlig barneverntjenestens rolle i styringsrelasjonene utforsket (Bertelsen, 2021). Det juridiske rammeverket som regulerer norsk barneverntjeneste (barnevernloven [bvl], 1992), tilsier at andre tjenester eller institusjoner ikke uten videre kan instruere barneverntjenesten om hva den skal gjøre.…”

“…Vi vil rette søkelyset mot hvordan bruddlinjebegrepet har satt oss som forskere på sporet av problematikker i hverdagslivet til deltakerne i to ulike forskningsprosjekter. Det ene forskningsprosjektet inntok ståstedet til foreldre som av familievern, barnevern og rettsvesen var identifisert som del av en «høykonfliktsak» etter samlivsbrudd (Bertelsen, 2022). Ved å begynne forskingen i foreldres redegjørelser for møter med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet og deretter undersøke hvordan profesjonelle redegjorde for samme typer møter, åpnet bruddlinjebegrepet for en utforsking av hvordan foreldretvister er sosialt organisert.…”