Å føle fellesskap med fremmede: Rosetogene og følelsenes sosiologi

Abstract

Artikkelen undersøker nordmenns følelser i tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011. Hva følte folk etter terroren, i og utenfor rosetogene? Hvordan kan vi best gi en sosiologisk analyse av disse følelsene? Hvorfor opplevde noen at de var sterkt berørt av det som hadde skjedd, mens andre følte at det ikke angikk dem? Disse spørsmålene blir besvart ved hjelp av Émile Durkheim, spesielt hans teorier om sorgritualer. Artikkelen viser at følelsene i tiden etter 22. juli bar preg av å vaere felles, offentlige og motsetningsfylte. Respondentene beskriver også en emosjonell dobbelthet: De følte sorg og sinne, men de felles minnemarkeringene skapte varme og samhold. Samtidig er det noen som oppgir at de ikke følte seg berørt av terrorangrepene eller minnemarkeringene. Artikkelen undersøker hvorfor noen stod utenfor dette følelsesfellesskapet, og jeg argumenter for at det jeg beskriver som «ofrenes representativitet» formet graden av medfølelse. Datamaterialet er de tekstene som ble gitt som svar på åpne spørreskjemaer distribuert av Norsk etnologisk gransking i 2011 og 2012. Her har 329 respondenter, med egne ord, beskrevet tanker og følelser knyttet til terrorangrepene og minnemarkeringene.