A gender-generation gap in political representation? The contingent impact of preference voting in Norwegian municipal elections

Abstract

The article analyses the impact of preference votes on the gender balance in municipal councils in Norway, and to what extent this impact varies with candidates' age, party and local context. We compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome. The analyses show that both local political representation and the impact of preference votes are characterised by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Young female candidates benefit from preference voting in larger municipalities, whereas the older generation of women loses out in both large and small municipalities. In conclusion, we argue that an intersectionality approach should pay more attention to variables other than ethnicity, including age and local context. Moreover, research on gender and political representation should take into account a gender-generation perspective.

Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon

“…Blant annet så man etter valget i 2015 at kvinner, saerlig unge kvinner, ble bedre representert i store enn i små kommuner. (Segaard & Saglie, 2020; se også Bjørklund & Segaard, 2017b). Når det gjelder folkevalgte med ikke-norsk minoritetsbakgrunn, viser forskningen en generell underrepresentasjon, men også solid representasjon i en del kommuner der minoritetsbefolkningen er tallrik (Bjørklund & Bergh, 2013, s. 157; se også Kleven, 2017).…”

“…En faktor som ofte trekkes fram for å forklare deskriptiv under-og overrepresentasjon, er valgordningen med velgernes mulighet til å gi ekstra personstemmer ved lokalvalg. Kvinnelige kandidater taper gjerne på velgernes rettelser på valglistene, mens minoritetskandidater i kommuner med stor minoritetsandel ofte vinner (Bjørklund & Bergh, 2013;Segaard & Saglie, 2020). Tidligere forskning har imidlertid også vist at kandidatenes kjønn, alder og etniske tilhørighet ikke har så mye å si for personstemmegivningen.…”

“…Forskningen om dette har saerlig dreid seg om det rikspolitiske planet (se f.eks. Rokkan, 1967;Valen, 1981;Rommetvedt, 2003). Geografisk representasjon innad i kommunene har i mindre grad vaert et forskningstema, kanskje fordi det (i motsetning til for kjønn, alder og landbakgrunn) ikke finnes landsdekkende statistikk som belyser dette.…”

“…Dette er forhåndsdefinerte begrunnelser som også er blitt brukt i tidligere lokalvalgundersøkelser, og som avspeiler sentrale funn i representasjonslitteraturen (se f.eks. Christensen et al, 2008;Segaard & Saglie, 2020). I figur 7.3 ser vi hvilken rolle ulike kjennetegn ved kandidatene spilte for velgernes personstemmegivning.…”

Towards Zoomocracy – an Explorative Study on Virtual Democratic Decision Making in Swedish City Council Meetings in the Wake of the Covid-19 Pandemic

“…We remain interested in examining the impact of age and gender and any possible gender-generation effects [28]. Age and gender were proposed both in the interviews and our former studies [20] and could be considered textbook level statements on democratic inclusion and participation.…”