Reaktive artritter er artrittsykdommer som forekommer i ledd som konsekvens av infeksjoner et annet sted i kroppen [1][2][3] . Typiske eksempler er chlamydiainduserte artritter og artritter indusert av patogene tarmbakterier 4 .
HISTORIKKReiters syndrom er den historisk typiske form for reaktiv artritt. Hans Reiter beskrev i 1916 en kavallerioffiser som utviklet uretritt, konjunktivitt og artritt. Eponymet Reiters syndrom brukes langt mindre enn før 5 og reaktive artritter regnes som en av spondylartropatiene (som ellers omfatter Bekhterevs sykdom, psoriasisartritt og enteropatiske artritter) [6][7][8] .
KRITERIERDet finnes ingen etablerte diagnostiske kriterier eller klassifikasjonskriterier når det gjelder reaktive artritter. Det typiske kliniske bildet består av en artrittform som kan vaere oligoartikulaer eller monoartikulaer, men en sjelden gang også polyartikulaer 4,9-11 . Ved revmatoid artritt er det vanligvis affeksjon av småledd i hender, men disse leddene er sjelden affisert ved reaktive artritter 12 . Mer vanlig er affeksjon av knaer, ankler, hånd-ledd og taernes grunnledd 4,9,10 .
HVILKE INFEKSJONER ER ASSOSIERT MED REAKTIV ARTRITT?En rekke undersøkelser har vist at salmonella [13][14][15]
INSIDENS OG PREVALENSNorske undersøkelser har vist at insidensen av reaktiv artritt er på samme nivå som revmatoid artritt hos unge mennesker 10 . Hos mennesker over 50 år er revmatoid artritt langt vanligere enn reaktiv artritt. En svensk undersøkelse av ulike typer av artritter viste også insidens av reaktiv artritt på samme nivå som revmatoid artritt 34 , og en finsk undersøkelse peker i samme retning 35 . En norsk undersøkelse viste at chlamydiaindusert artritt var omtrent like hyppig som artritter indusert av enterobakterier (yersinia, salmonella, campylobacter) 10 . Insidensen av andre artritter som er assosiert til mikrober (borrelia, streptokokker, chlamydia pneumonia) er ukjent. Prevalensen av reaktiv artritt er lav fordi de fleste pasienter går i remisjon 9 .
PROGNOSEPrognosen er god, men noen pasienter utvikler kronisk sykdom. De fleste av disse vil utvikle et Bektherevlignende syndrom og risikoen for kronisitet er i noen undersøkelser assosiert til tilstedevaerelse av vevstypeantigenet HLA-B27 1 .
FORSKNINGSAGENDADet er viktig å få en klarere forståelse av de mekanismer som gjør at noen pasienter utvikler kronisk sykdom. Det ser ikke ut til at langvarig antibiotikabehandling påvirker forløpet 11 , og mer kunnskap trengs om behandling. Man kan tenke seg at pasienter med selvbegrenset artritt uten at man påviser utløsende infeksjon har en uidentifisert triggende infeksjon 4 . Selvbegrenset artritt kan altså dreie seg om en form for reaktiv artritt med uidentifisert triggende mikrobe.