INNLEDNINGHvert år innlegges ca. 12 000 personer med akutte forgiftninger på somatiske sykehus i Norge (1). Statistikk fra Norsk pasientregister (NPR) gir imidlertid ikke detaljer om forhold rundt forgiftningene, hvilke stoffer (forgiftningsagens) pasientene var eksponert for, eller alvorlighetsgrad. Giftinformasjonen, Helsedirektoratet, samlet i 2008 inn anonymiserte epikriser fra somatiske sykehus angående pasienter med akutte forgiftninger. Nasjonal innsamling av forgiftningsepikriser i denne størrelsesordenen har ikke tidligere vaert gjennomført i Norge. Vi ønsket gjennom dette arbeidet å skaffe detaljert informasjon om epidemiologiske forhold ved akutte forgiftninger, som naermere karakterisering av forgiftningspasientene, vanligste agens involvert, bakgrunn for eksponeringene og forekomst av alvorlige forgiftninger.
MATERIALE OG METODEStudien er basert på frivillig innsendelse av anonymiserte epikriser fra somatiske sykehus. Alle de største og de fleste mindre sykehus i landet ble via brev fra Giftinformasjonen oppfordret til å sende inn anonymiserte epikriser fra pasienter innlagt med akutte forgiftninger i 2008. Akutte forgiftninger ble definert som tilfeller kodet med ICD-10-koder T4n-T65 eller F10-19 med 0 som fjerdetegn som hoved-eller bidiagnose. De av sykehusene som i følge tall fra NPR behandlet flest forgiftningspasienter foregående år fikk i tillegg en påminnelse per telefon.Opplysninger fra de mottatte epikrisene ble standardisert og lagt inn i et excelbasert registreringsskjema og deretter bearbeidet videre. Følgende forhold ble registrert: ICD10-koder, kjønn, aldersgruppe, forekomst av rusmisbruk, tidligere forgiftninger eller kjent psykisk sykdom, hovedagens, tilleggsagens, symptomer, eliminasjonstiltak (kull, brekkmiddel, ventrikkeltøm-ming), behandling, antall liggedøgn og anbefalt oppføl-ging etter utskriving. Spiseforstyrrelser og selvskading ble registrert som psykisk sykdom. Leilighetsvis bruk av narkotika, tablettmisbruk og bruk av dopingmidler ble oppført som rusmisbruk. Hvis flere agens var involvert registrerte vi det vi vurderte som viktigst for toksisiteten som hovedagens. Hvis det ikke var mulig å utpeke ett hovedagens ble alle agens oppført som tilleggsagens. Alvorlighetsgraden av forgiftningene ble vurdert ved hjelp av Poisoning Severity Score (PSS) (2). PSS er et verktøy der man benytter en tabell med graderte symptomer og kliniske tegn til å vurdere alvorligheten av konkrete tilfeller. Forventet alvorlighet basert på anamnese er ikke med i vurderingene, og det tas heller ikke hensyn til behandling som er gitt.