Anestesiologisk praksis ved gjennomføring av elektrokonvulsiv behandling til personer med psykiske lidelser: en kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er en psykiatrisk behandlingsmetode som benyttes ved enkelte alvorlige psykiske lidelser. Av hensyn til pasientens sikkerhet, gjøres ECT mens pasienten er i narkose. ECT gjennomføres i tett samarbeid mellom spesialisert helsepersonell innen anestesi og psykiatri. Vi har ikke funnet kvalitative studier som har utforsket anestesipersonellets erfaringer med egen praksis knyttet til ECT. Hensikt: Utforske og beskrive hvordan anestesiologisk personell erfarer sin praksis ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) til personer med psykiske lidelser. Metode: Studien hadde et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design, og individuelle kvalitative intervjuer med en temabasert intervjuguide ble benyttet som metode for innsamling av data. Utvalget bestod av seks anestesisykepleiere og fire anestesileger fra samme virksomhet, alle med erfaring fra anestesiologisk praksis ved ECT. Graneheim og Lundmans (31,32) modell for kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet i analysen av den transkriberte teksten fra intervjuene. Resultater: Analysen resulterte i tre kategorier og ni sub-kategorier som alle på ulike måter beskriver hva som kjennetegner anestesiologisk praksis ved ECT: å møte den psykisk lidende pasienten i en ECT-situasjon; å gjøre anestesifaglige vurderinger i en ECT- situasjon; å samarbeide om behandling på tvers av kompetanse i en ECT-situasjon. Konklusjon: Funnene viser at anestesipersonellet var bevisst bruk av terapeutisk kommunikasjon i ECT-situasjonen og at de baserte sine anestesiologiske vurderinger på erfarings- og forskningsbasert kunnskap. God kommunikasjon, både innad i anestesiteamet og i det tverrfaglige samarbeid med psykiatripersonellet, var sentralt for å sikre pasientsikkerhet og optimalt utbytte ved ECT-behandling. På bakgrunn av funnene anbefales jevnlige møter for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom anestesipersonell og psykiatripersonell for å etablere felles forståelse og bedre klinisk vurderingskompetanse. For å få oversikt over anestesipersonells praksis ved ECT på tvers av norske helseforetak, anbefales en landsdekkende kartleggingsstudie som grunnlag for kvalitetsutvikling. ENGLISH ABSTRACT Anesthesiological practice in the implementation of electroconvulsive treatment for people with mental health disorders: a qualitative study Background: Electroconvulsive therapy (ECT) is a psychiatric treatment used to decline symptoms of certain severe mental health conditions. Due to the patient’s safety, general anesthesia is used. The procedure is performed in collaboration between providers of anesthesia and mental health professionals. Qualitative studies addressing the practice of anesthesia in ECT, are currently missing. Aim: The aim of the study was to explore and describe anesthesia professionals’ experiences with ECT for persons with mental health disorders. Method: An explorative and descriptive design was applied, where qualitative individual interviews were used as a strategy for collecting data. Six nurse anesthetists and four anesthesiologists, experienced with providing anesthesia in ECT, were participants in this study. Graneheim and Lundman’s (31,32) approach for qualitative content analysis was used to analyze the transcribed text. Results: The analysis resulted in three categories, and nine sub-categories, all describing anesthesia professionals’ experiences with ECT: To meet the mental health suffering patient in an ECTsetting; To perform anesthesiologic assessments in an ECT-setting; To collaborate across competence in an ECT-setting. Conclusion: The findings revealed that anesthesia professionals consciously applied therapeutic communication and anchored their anesthesiologic judgments based on knowledge from research evidence and clinical experience. Good communication, both within the anesthesiologic team and in collaborative work with the mental health professionals, was crucial to provide optimal ECT outcome and secure patient safety. Based on the findings, regular meetings between the anesthesia and the mental health professionals allowing for exchange of knowledge and experiences aiming for mutual understanding and competence, is recommended. To establish a basis for quality development within this anesthesiologic practice across Norwegian health care trusts, a nationwide cross-sectional study is recommended.