Lars E. Gramstad er dr.med., spesialist i anestesiologi og tidligere avdelingsoverlege i Statens legemiddelverk. Han har vaert medlem av EUs vitenskapelige komité for legemidler til sjeldne sykdommer og faglig medarbeider i Tidsskriftet. Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.Akutt lungesviktsyndrom er en akseptabel oversettelse av acute respiratory distress syndrome, også kjent som ARDS.Akutt, alvorlig respirasjonssvikt er en vanlig årsak til innleggelse i intensivmedisinske avdelinger. Tilstanden acute respiratory distress syndrome er en saerlig alvorlig tilstand, der diagnosen er basert på karakteristiske bilaterale, diffuse lungefortetninger ved bildeundersøkelse, utelukkelse av kardial årsak til respirasjonssvikten og alvorlig hypoksi (1). Tilstanden kan utløses av enhver infeksjon, sykdom eller skade som kan indusere en generell inflammatorisk respons med skade i lungene, og den fikk en saerlig aktualitet under covid-19-pandemien.Termen acute respiratory distress in adults ble introdusert i 1967 (2). Syndromet fikk sin første internasjonale definisjon i 1994 og ble da omtalt som acute respiratory distress syndrome (3). De diagnostiske kriteriene ble senere endret i 2012 i tråd med økende innsikt i tilstandens patofysiologi (4). Nylig er en ytterligere revisjon foreslått med noe utvidede kriterier (5). I Tidsskriftet har tilstanden i mange år vaert omtalt som akutt lungesviktsyndrom (6). Denne oversettelsen ble brukt for første gang i 1990 (Erlend Hem, personlig meddelelse) og kom inn i Tidsskriftets ordliste i 1993 (7). Ifølge Magne Nylenna, som var sjefredaktør fra 1988 til 2002, skapte ikke dette noen kontroverser (personlig meddelelse). Jeg ble den gang faglig medarbeider i Tidsskriftet for faget anestesiologi, og jeg husker problemstillingen, men