Assistert reproduksjon - biologi og etikk

Hofmann, Bjørn; Moldestad, Olve

doi:10.4045/tidsskr.11.1505

Cited by 1 publication

(1 citation statement)

References 16 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Ved innføring av teknologier har det også vaert advart mot skrå-planseffekter og moralske utglidninger. Dette gjelder saerlig for kontroversielle teknologier, slik som ulike former for reproduksjonsteknologi (Hofmann & Moldestad, 2012) og fosterdiagnostikk. Dersom skråplanseffekter skulle medføre innføring og bruk av teknologier som ikke tilfredsstiller alminnelige prioriteringskriterier, er dette selvsagt utfordrende.…”

Section: Innledningunclassified

Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste

Aasen¹,

Bringedal²,

Bærøe³

et al. 2018

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Prioritering, styring og likebehandlingUtfordringer i norsk helsetjeneste Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Målsetninger for prioritering i norsk helsetjeneste Å prioritere innebaerer å sette noe foran noe annet. I helsetjenesten vil det bety å treffe beslutninger om hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. Disse beslutningene kan bygge på relativt eksplisitte kriteriesett, som illustrert med hvordan køen på legevakten ordnes. Når pasienten kommer inn, gjør helsepersonell i mottaket en første vurdering av hastegrad. Kan pasienten vente, eller bør han eller hun komme raskest mulig til lege? I neste runde vurderer legen hvilke tiltak som bør iverksettes. Er det st yring, prioritering og likebehandling -om bokens innhold 13 for eksempel grunn til å ta et røntgenbilde? Eller trenger pasienten i det hele tatt videre utredning og/eller behandling? Slike beslutninger er vanlige i helsetjenesten. Det gjøres vurderinger av hvilke oppgaver som skal gjennomføres og i hvilken rekkefølge, hvilke pasienter som skal komme først (eller sist) til behandling, og hvordan ressursene skal fordeles mellom tiltak og pasienter. Prioriteringer gjøres med andre ord hele tiden.I Norge var helsemyndighetene tidlig ute med å rette oppmerksomheten mot behovet for å prioritere rett i helsetjenesten; det første utvalget som skulle foreslå retningslinjer for prioriteringene leverte sin innstilling allerede i 1987 (NOU 1987: 23). Bakgrunnen var en økende erkjennelse av at ressursene var begrensede, og at det dermed var vesentlig å fordele dem slik at viktige ting ble gjort før mindre viktige. Utvalget foreslo et system med fem prioriteringsnivå, der høyeste prioritet skulle gis til tiltak som var umiddelbart livreddende, mens tiltak uten medisinsk nytte hadde laveste prioritet.Kanskje var grunnen til at man oppnevnte et nytt utvalg ti år etter det første utvalget en erkjennelse av at prioriteringene i helsetjenesten ikke var blitt så mye bedre. Utvalgets mandat var å foreslå retningslinjer som bygget på forrige innstilling, samtidig som den praktiske betydningen av arbeidet ble understreket. Retningslinjene måtte kunne brukes på konkrete spørsmål og på alle nivå -både klinisk og administrativt.I den nye utredningen (NOU 1997: 18) gikk man bort fra de fem nivåene. I stedet formulerte man tre kriterier alle tiltak skulle vurderes etter og som i neste omgang skulle danne grunnlag for rangeringen av tiltakene. De tre kriteriene var tilstandens alvorlighetsgrad, tiltakets forventede effekt og tiltakets kostnad. Dette arbeidet fikk større formell betydning enn den første innstillingen hadde hat...

show abstract

Section: Innledningunclassified