Hverdagslige opplevelser i løpet av koronatiden kan bidra til å endre hvordan vi selv tenker om vår egen kropp. Gjennom rutiner som håndvask og spriting, avstand og munnbindbruk blir vi minnet på bestemte ting ved relasjonen mellom kroppen og våre omgivelser. Vi får erfaringer med at kroppen er porøs og distribuert, at den er involvert i interobjektive relasjoner som gjør den uforutsigbar og at den er strukket ut i tid og rom.