Barnemusikk som et transdisiplinært emne: Om selvforståelse, musikkbegrep og affordanse som overskridende forskningsverktøy

Abstract

I denne artikkelen diskuteres barnemusikk som emne for transdisiplinær forskning. Med utgangspunkti et forskningsprosjekt som dreier seg om 3 til 6 år gamle barns egen bruk av fonogrammer (cd-plater,mp3-filer osv.) i hverdagssammenhenger, retter artikkelen fokus mot hvordan emnet barnemusikk kanposisjoneres slik at en på fruktbare måter trekker veksler på forskningsfeltene musikkpedagogikk,musikkvitenskap og barnekultur. Samtidig berører artikkelen hvordan forskningen kan legitimeres medstøtte i de nevnte feltene og nødvendigheten av å arbeide på tvers av forskningsfelter for å tilføre nykunnskap. Etter en kort redegjørelse for barnemusikk som barnekulturforskning føres en mer inngående diskusjon av musikkbegrepet i lys av det musikkpedagogiske feltets selvforståelse og utvalgtemusikkvitenskapelige perspektiver. Tilslutt foreslås affordanse-perspektivet (affordance) som enfruktbar, fleksibel måte å nærme seg ”musikk” på i barnekulturell sammenheng.

Att bli en sjungande tonårspojke: En livshistoria om att sjunga tillsammans med andra i skolan

“…Barna forstår den emosjonelle kommunikasjonen lenge før de skjønner ordene; og de foretrekker den musiske kommunikasjonen (Brean & Skeie, 2019;Kulset, 2019). omgjør musikk til verbet musicking, musikk er noe vi gjør -å musikke (Vestad, 2015). I samvaer med barn oppleves dette synet på musikk naermest eksistensielt og forløsende.…”

Sangfoni : Magisk realisme,leken læring og identitetsutforsking i barns audiovisuelle musikkultur

“…I denne artikkelen definerer jeg barnemusikk som musikk produsert for og distribuert til barn (Bickford 2013a;Vestad 2015), 4 og jeg retter spesielt fokus mot at barnemusikk ofte 2. Se Einar Aarvigs (2017) observasjoner i en anmeldelse av programmet.…”

“…For å belyse hvordan serien posisjoneres i skjaeringspunktet mellom undervisning og underholdning, trekker jeg veksler på eksisterende tverrfaglige perspektiver innen forskning på barnemusikk, populaermusikk og identitet. Slik posisjonerer jeg meg på linje med tidligere barnemusikkforskning som argumenterer for en transdisiplinaer tilnaerming (Vestad 2015), samt fagfeltet kritisk musikkvitenskap hvor tverrfaglighet står sentralt (Scott 2009, 2). Størst vekt legger jeg på analyse og fortolkning av segmenter fra selve programmet, og undersøkelsene mine baserer seg rundt to overordnede spørsmål.…”