Barnevern på sosiale medier - offentlig deltakelse og utøvelse av medborgerskap

Stang, Edda

doi:10.18261/issn.1504-291x-2016-04-02

Cited by 3 publications

(1 citation statement)

References 11 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Barnevernets hovedoppgave er å sikre at «barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid» (Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 1992 § 1-1). De ulike måtene barnevernet løser sin samfunnsoppgave på er temaer som engasjerer på ulike nivå: politisk, faglig og medmenneskelig (Stang, 2016). Av den grunn diskuteres barnevernet ofte, blant annet i lokale og nasjonale massemedier.…”

Section: Nasjonal Og Internasjonal Oppmerksomhetunclassified

Barnevernets marginale posisjon i norsk sosiologi

Skoglund¹

2021

NOST

View full text Add to dashboard Cite

Denne kommentarartikkelen ble antatt i august 2020 og var planlagt publisert i nummer 6/2020. En beklagelig forglemmelse i redaksjonen førte til at artikkelen ble avglemt, og den publiseres derfor først nå. IntroduksjonOm adskillige af fosterforaeldrene er det sagt, at de med stor omhu tage sig af disse sine pleiebørns opdragelse, og om ret mange af børnene er det indberettet, at de enten lige fra begyndelsen af have viist sig godartede, eller at de øiensynligt lidt efter lidt have aflagt noget af deres tidligere vanart, deres løgnagtighed, ulydighed, ustadighed. (Sundt, 1859, s. 8) Teksten over er hentet fra Eilert Sundts Fortsat Beretning om Fantefolket, ett av flere verker hvor han berørte spørsmål knyttet til offentlig barneomsorg (se f.eks. Sundt, 1870). Dersom vi regner Sundt som Norges første sosiolog, slik det ofte gjøres, betyr dette at det vi i dag kaller barnevern 1 utgjør et helt sentralt tema i norsk sosiologis opprinnelseshistorie. I dag derimot, er barnevernet et naermest fravaerende tema i norsk sosiologi. Det er dette fravaeret som utgjør utgangspunktet for og fokuset i denne artikkelen.Barnevernets marginale posisjon er ikke saeregent for norsk sosiologi -samme tendens har blitt påpekt også andre steder, for eksempel i USA (Wildeman & Waldfogel, 2014). Likevel er det snodig. For til forskjell fra Sundts tid, er barnevernet i dag en sentral samfunnsinstitusjon i Norge som berører livene til stadig flere barn og voksne. For en disiplin som har blitt definert som laeren om samfunnet, og som til tider har likt å identifisere seg som en samfunnsbevisst avantgarde (Mathisen, 1988), bør man kunne forvente at barnevern inngår som tema. Samtidig har norsk sosiologi -fra faget ble etablert som egen akademisk disiplin på 1950-tallet og fram til i dag -beskjeftiget seg med flere naerliggende temaer, slik 1. Ifølge Gerd Hagen dukket barnevern som begrep opp først i mellomkrigstiden i forbindelse med en utredning av vergerådsloven. Begrepet ble imidlertid ikke introdusert før Barnevernloven av 1953 trådte i kraft (Hagen, 2004, s. 9).

show abstract

Section: Nasjonal Og Internasjonal Oppmerksomhetunclassified