Refleksjoner over intervjuet som forskningsmetode, med utgangspunkt i en studie av tilreisende fattige fra Romania 'Untrustworthy' informants, credible research?
Reflections on the interview as a research method, based on a study of migrant beggars and street workers from Romania
Jon Horgen FribergForsker FAFO jon.horgen.friberg@fafo.no SAMMENDRAG Bør forskere tro på det folk sier i intervjuer? Den utstrakte bruken av intervjuer i samfunnsforskningen har de siste årene møtt kritikk fra flere hold. Jeg argumenterer her for at kritikken er overdrevet, men likevel peker på reelle utfordringer som må håndteres. I tråd med en pragmatisk vitenskapsforståelse argumenterer jeg for at måten disse utfordringene håndteres på avhenger av hvordan man ønsker å analysere dataene. For å illustrere, beskrives to dimensjoner -mellom henholdsvis diskurs-orienterte og handlings-orienterte tilnaerminger på den ene siden, og mellom erfaringsnaere og kritiske tilnaerminger på den andre. Til sammen danner disse et epistemologisk rom, der ulike strategier for tolkning og analyse av intervjubasert empiri kan plasseres. Med dette som utgangspunkt diskuteres de metodiske utfordringene i en studie av tilreisende tiggere og gatearbeidere fra Romania, basert på et omfattende kvalitativt og kvantitativt intervjumateriale. Her ble tre konkrete strategier benyttet for å styrke troverdigheten: tykke beskrivelser, triangulering og tillit. Disse gjorde det mulig å trekke gyldige slutninger om sosial praksis basert på intervjuer med informanter som ikke alltid hadde interesse av å vaere helt aerlige. Troverdighet i intervjubaserte analyser vil imidlertid alltid hvile på et element av taus kunnskap og skjønnsutøvelse i møte med informantene.
Nøkkelord
Intervjuer, marginaliserte grupper, troverdighet, epistemologiThis article is downloaded from www.idunn.no.
ABSTRACTShould social scientists believe what people tell us? The extensive use of interviews in sociological research has in recent years met with different kinds of criticism. I argue here that the criticism tends to be exaggerated, but still points towards real challenges that need to be addressed. In line with a pragmatic understanding of science, I argue that the way in which these challenges are met depends on what you want to do with the data. To illustrate, two dimensions are described -between discourse-oriented and action-oriented approaches, on the one hand, and between experience-oriented and critical approaches on the other. Together, these form an epistemological space, where different strategies for interpretation and analysis of interview-based empirical data can be placed. Using this epistemological space as a starting point, I discuss some methodological challenges in a study of migrant beggars and street workers from Romania which was based on a comprehensive qualitative and quantitative interview material. Here, three concrete strategies were used to strengthen credibility: thick descriptions, triangulation and confidence. These strategies made it possible to draw valid conclusi...