Brukermedvirkning som innflytelse og deltakelse– en studie av omsorgslederes vurderinger

Abstract

Brukermedvirkning som samproduksjon har blitt et mer sentralt perspektiv de senere åra i den offisielle omsorgspolitikken. Denne artikkelen retter søkelyset mot lederes forståelser av brukermedvirkning innen kommunale omsorgstjenester. Det empiriske grunnlaget er intervjuer med omsorgsledere på ulike nivåer og tjenesteområder i fem kommuner. Lederne vektla en individuell tilnaerming der brukerne bør ha innflytelse både ved utforminga av tjenestetilbudet og ved sjølve tjenesteutførelsen. De hadde også en forventning om at brukerne skal vaere deltakende, aktive og benytte sine ressurser. Denne forventningen vil kunne skape spenninger mellom brukerne og fagpersonalet. I slike situasjoner blir styring ifølge lederne utøvd gjennom dialog, veiledning eller ulike former for motivering. Vi finner igjen sentrale elementer fra samproduksjonsperspektivet i omsorgsledernes vurderinger uten at de benytter samproduksjon som begrep.

Samproduksjon i mulighetsrommet for brukermedvirkning i norske helse- og omsorgstjenester

“…Samproduksjonstenkningen kom for alvor inn i velferdspolitikken på 1990-tallet og utgjør i dag et ideal for tjenestene (Andersen, 2019;Askheim, 2016). Men implementeringen i en hverdag kan innta meget forskjellige utforminger, slik vi vil vise i denne artikkelen ved å utforske forskjeller mellom hjemmetjenester for eldre, institusjonstjenester for eldre og tjenester for personer med psykisk utviklingshemming.…”

“…Også norske studier viser at strukturelle faktorer som den enkelte ansattes ansvarsområde, tilgjengelige institusjonsplasser og hjemmetjenestens ressurser kan innskrenke ansattes muligheter for å tilrettelegge for eldres brukermedvirkning (Andersen, 2020(Andersen, , 2019Johan-nessen & Steihaug, 2019). Hjemmesykepleierne i den norske studien til Johannessen og Steihaug (2019) beskriver brukermedvirkning som en vanskelig balansering mellom motivering, frivillighet og tvang.…”

Brukermedvirkning i norsk eldreomsorg – følger kommunene opp statens styringssignaler?

“…Problemstillingene i artikkelen er belyst ved hjelp av kvalitative intervjuer med kommuneledere og eldrerådsrepresentanter i ti kommuner. Artikkelen har som intensjon å gi et bidrag til forskningslitteraturen om brukermedvirkning i velferdsstaten generelt, og brukermedvirkning i norsk eldreomsorg spesielt (se for eksempel: Andreassen, 2009;Andreassen, 2018;Andersen, 2016;Haugen, Ytrehus & Slettebø, 2019;Haugen, Slettebø & Ytrehus, 2018;Andersen, 2019;Johannessen & Steihaug, 2019). Brukermedvirkning i norsk eldreomsorg er et relativt lite belyst tema i tidligere forskning .…”

“…Det kan argumenteres for at den sosialliberale forståelsen av medborgerskap harmonerer med et demokratisk perspektiv på brukermedvirkning. Det er nettopp statusen som samfunnsmedborger som gir personer rett til medbestemmelse innenfor det demokratiske perspektivet (Andersen, 2019). Innenfor den demokratiske tradisjonen betraktes brukermedvirkning som en rettighet som gir mer eller mindre marginaliserte grupper mulighet til å påvirke politiske beslutninger (Andersen, 2016;Haugen et al, 2019).…”

Brukermedvirkning – fra politikk til praksis

“…Dent og Pahor (2015) argumenterer for at press for aktivisering og deltakelse kan bidra til «disempowerment» framfor å realisere målsettingen om «empowerment» av brukerne. Dette vil kunne gjelde situasjoner hvor brukerne velger en rolle som passiv mottaker, selv om de kunne gjøre flere oppgaver selv, eller i situasjoner der de ikke orker å gjøre oppgavene (Andersen, 2019).…”