Dette er en fars fortelling om en dramatisk hendelse som skjedde for 14 år siden, men som for alltid vil ha en stor plass i hans liv. Med intens aerlighet og detaljrikdom forteller han om forelskelse, om den sterke, men vanskelige kjaerligheten til Maja, og om hovedpersonene -deres små tvillinger, en jente og en gutt -om deres korte, intense, men viktige liv, og om den vanskelige tiden før og etter barnas fødsel og død.Boken har fire deler, Øya, Byen, Sykehuset og Kirkegården. Øya er «det gode liv» med forelskelse og fremtidsdrømmer. Når beslutningen om å få barn er tatt, kommer nye utfordringer. Graviditet og svangerskap blir medisinsk, fremmedgjort og angstfylt, og avsluttes med en dramatisk fødsel av to meget for tidlig fødte barn. Dagene på sykehuset inneholder hele spektret av glede, sorg, håp og avmakt. Medisinske hendelser er detaljert beskrevet, likeså den vanskelige kommunikasjonen mellom foreldrene og personalet på avdelingen, og med venner og familie. Deretter følger den grenseløse fortvilelsen med foreldrenes forskjellige mestringsmåter og sorgreaksjoner, fremmedfølelsen for hverandre og til sist møtet ved barnas grav, med adskillelsen og erkjennelsen om at forholdet mellom dem er slutt, så veien videre -mot resten av livet. Han har beskrevet sin bunnløse sorg, savnet av barna, sorgen over det livet de ikke fikk leve sammen, men åpner også for muligheten om at gode dager kan komme.Hvem er boken ment for? For forfatteren selv er dette bearbeidelse av egen sorg, men nok også et ønske om å nå andre med liknende opplevelser. Jeg tror mange vil ha utbytte av å lese den, men på forskjellige måter og av forskjellige grunner. Hendelsen ligger 14 år tilbake i tid, men er sterkt preget av detaljer, av hvem som sa hva når, beskrivelse av lyder, stemmer, omgivelser, stemninger, en lang prosess fra opplevelse til setninger er formulert. Dette bekrefter igjen at slike opplevelser tar stor plass i livet og varer veldig lenge.Den engasjerende teksten er stram i språket. Helsepersonell som arbeider i nyfødtmedisin, vil kjenne seg igjen, både i den medisinske fremstillingen, men også i den utfordrende kommunikasjonen slike hendelser krever. Noe av den medisinske informasjonen som er gjengitt, er ikke alltid lett å forstå rent faglig. Det er kanskje enda en bekreftelse på hvor vanskelig det er å formidle faglig informasjon i en slik situasjon. For boken som helhet er det ikke viktig.Jeg tror boken vil kunne føre til økt forståelse og klokskap hos venner og familie. Teksten er en bekreftelse på at sorgen over å miste barn ikke går over, men at den kan mestres og inkluderes i livet.
