Hvordan kan samfunnsvitenskapen bidra med et konstruktivt og kritisk perspektiv i norsk forskning innen global helse?«Forskningen deres er så interessant. Hvis dere bare kunne gjøre det på vår måte», sa en norsk toppforsker i global helse til en antropologkollega av meg nylig. Slik implisitt kritikk av kvalitativ forskning er vanlig fra medisinsk og helsefaglig hold.Internasjonalt fikk debatten om kvalitativ forskning nytt liv da et utdrag fra et refusjonsbrev fra det prestisjetunge britiske tidsskriftet BMJ ble lagt ut på Twitter i fjor høst. «Takk for at dere sendte oss artikkelen deres», skrev redaktørene. «Vi leste den med interesse, men beklager at kvalitative studier er ekstremt lavt prioritert hos BMJ. Vår forskning viser at slike studier ikke er like ofte lest, lastet ned eller sitert som annen forskning.» I den opphetede debatten som fulgte skrev 76 seniorforskere fra 11 forskjellige land under på et brev til BMJs redaktører der de etterlyste et mer åpent syn på kvalitativ forskning (1). Responsen var lunken.Hvorfor er de som driver med kvalitativ forskning så opptatt av å publisere i et medisinsk tidsskrift som BMJ når det tross alt finnes hundrevis av andre tidsskrifter de kan publisere i? Den tidligere BMJ-redaktøren Richard Smith foreslår at svaret er at de er drevet av finansielle og andre incentiver knyttet til publisering i høyt rangerte tidsskrifter (2). Jeg tror at minst like viktig er disse forskernes oppriktige interesse for å bidra til kunnskapsbasert bedring av helsetiltak og deres ønske om å bringe et kritisk, men konstruktivt perspektiv inn i helseforskningen (3).
Kvalitative metoder og samfunnsvitenskapelig teoriIronisk nok var det nettopp BMJ som, for nesten 15 år siden, publiserte en av de mest klarsynte og mest siterte artiklene om hvordan kvalitative innspill kan berike helseforskningen. Helen Lambert & Chris McKevitt, antropologer ved ledende folkehelseinstitutter i Storbritannia, påpekte at alle forsøk på å få mer aksept for kvalitativ forskning innen helsefagene har ført til feilslått vektlegging av kvalitetskontroll og et kunstig skille mellom metode og teori, mellom teknikk og konsept (4). De argumenterte for at reell tverrfaglig forskning innebaerer at man tar til seg teoretiske, ikke bare metodologiske innspill fra andre disipliner.Selv om det utvilsomt har vaert en positiv utvikling innen tverrfaglig forskning, er det dessverre slik at helseforskning fremdeles nesten utelukkende vurderes ut fra metoden som er brukt, heller enn ut fra spørsmålet som blir stilt eller kvaliteten på analysen. God tverrfaglig forskning er fortsatt ikke vanlig, og kvalitative og kvantitative funn er sjelden integrert innenfor samme analyse (5).Mangelen på tverrfaglighet skyldes ikke bare at kvalitativ forskning har lavere status enn kvantitativ og eksperimentell forskning, men også samfunnsviternes manglende forståelse og engasjement for disse metodene. Mange antropologer synes å vaere overbevist om at deres tilnaerming naermest er uforenlig med helsefaglige disipliner som for eksempel epidemiologi...