Children Under the Age of Three in Norwegian Childcare: Searching for Qualities

Os, Ellen; Hernes, Leif

doi:10.1007/978-3-030-16866-7_8

Cited by 3 publications

(2 citation statements)

References 68 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Resultatene slår fast at barnehagetilbudet til de yngste barna ikke holder høy nok kvalitet (Winger et al, 2019, s. 18). Dette gjelder både prosesskvalitet, som handler om samspill og relasjoner, og strukturell kvalitet (Os & Hernes, 2019), som handler om lav bemanning og store barnegrupper. Imidlertid er det også grunn til å spørre om personalet i tilstrekkelig grad følger opp barnas initiativ, og hvorfor de eventuelt ikke gjør det, ut over de begrensningene som ligger i rammefaktorene (Winger et al, 2019, s. 18).…”

Section: Innledningunclassified

Gripes mulighetene? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen

Dybvik

Fodstad

Jæger

2022

nbf

View full text Add to dashboard Cite

Studien retter seg mot høytlesningspraksiser i barnehagen, og belyser samspillet rundt bøker som finner sted mellom barnehageansatte og barn, avgrenset til småbarn (0–3 år). Til grunn for diskusjonene er et videomateriale på 27 ti-minutters sekvenser. Filmene stammer fra forskningsprosjektet Blikk for barn (2012–2017), og viser ulike situasjoner på småbarnsavdelinger med varierende samspill rundt bøker. Artikkelen undersøker hvordan og i hvilken grad personalet griper mulighetene for å skape lesestunder med de yngste barna og slik oppnå felles oppmerksomhet – «joint attention» (Tomasello, 1999). Funnene viser at det bare i seks av de 27 videosekvensene dannes en lesestund med felles oppmerksomhet. Forholdet mellom den ansattes rolle og ansvar som litteraturformidler på den ene siden, og barns medvirkning på den andre, er sentralt i diskusjonen. Artikkelen argumenterer for at det å legge til rette for felles oppmerksomhet kan være en måte å sørge for barns medvirkning på, fordi det innebærer å fange opp hva de yngste barna, med sin multimodale uttrykksform (Thuresson, 2021), engasjerer seg i, og anerkjenne at en lesestund er en verdifull fellesaktivitet som ikke etableres av seg selv.

show abstract

Section: Innledningunclassified

Gripes mulighetene? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen

Dybvik

Fodstad

Jæger

2022

nbf

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…The value base of the Finnish ECEC and concept of learning [17,21] require children's participation in activities to be considered. From the perspective of ECEC quality, it is also important that personnel working in ECEC monitor and utilise children's initiatives [28] while promoting mutual and equal interaction between children and adults [29,30]. However, it has been found that, in Finland [13,24,[31][32][33] and internationally [34][35][36], participation has not yet become fully established in the everyday practices of ECEC centres, nor in the relationships between children and ECEC practitioners.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Constructing a Socially Sustainable Culture of Participation for Caring and Inclusive ECEC

2022

View full text Add to dashboard Cite

The aim of this research was to explore a socially sustainable culture of participation in which all members of the community can be heard, make initiatives, express their opinions, and alter their practices. We conducted the study by analysing three separate sets of empirical research data in which participation was investigated in an early childhood education and care (ECEC) context and in club activities for children aged 4–12 and the elderly. The data include children’s perspectives regarding participation, ECEC practitioners’ perspectives on a culture of participation, and children’s and ECEC practitioners’ shared project-based practices. The results show that children and ECEC practitioners were willing to commit to new practices and construct a collective ‘we-narrative’. A we-narrative created a foundation for the conceptual model of a socially sustainable culture of participation, including the prerequisites of participation in adult practices, the goal of participation in children’s and adults’ shared activities, and a tool for strengthening participation. According to the results, a socially sustainable culture of participation is holistic and dynamic, and children can have an effect on daily activities, including basic care situations, as well as part of the educational activities.

show abstract