Conceptualising social justice – what constitutes pedagogies for social justice in HPE across different contexts?

Schenker, Katarina; Linnér, Susanne; Smith, Wayne; Gerdin, Göran; Moen, Kjersti Mordal; Philpot, Rod; Larsson, Lena; Legge, Maureen; Westlie, Knut

doi:10.1080/25742981.2019.1609369

Cited by 29 publications

(22 citation statements)

References 36 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Studier som gir innblikk i hvordan kroppsøvingslaerere som lykkes med en sosialt inkluderende praksis faktisk jobber og tenker, er imidlertid mangelvare. Med bakgrunn i denne erkjennelsen valgte vi i EDUHEALTH å studere laerere som uttalt ønsker å jobbe sosialt inkluderende i faget Schenker et al, 2019). Da dette er et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Sverige, Norge og New Zealand bruker prosjektgruppen begrepene «social justice» og «social just pedagogies», snarere enn de norske begrepene «sosialt inkluderende» og «sosialt inkluderende undervisning» som vi anvender i denne artikkelen.…”

Section: Innledningunclassified

Kroppsøvingslæreren som en inkluderende pedagog i skjæringspunktet mellom individ og samfunn

Westlie

Moen

2020

JASED

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Forskning har vist at kroppsøvingsfaget favoriserer enkelte elevgrupper og marginaliserer andre (se f. eks. Dowling, 2016; Fitzpatrick, 2013; Gerdin et al., 2019; Öhman, Almqvist & Meckbach, 2014). Denne artikkelen baserer seg på data fra et internasjonalt forskningssamarbeid mellom forskere fra New Zealand, Sverige og Norge; EDUHEALTH. Prosjektet har som mål, gjennom et «bottom-up» perspektiv, å studere de presumptivt gode eksemplene på kroppsøvingslærere som jobber sosialt inkluderende i faget. Dette er lærere som anerkjenner sosiale bakgrunnsvariabler og sosial ulikhet, og som tar høyde for dette i sin undervisning for å skape inkludering snarere enn utenforskap. Denne artikkelen bygger på observasjon (Critical Incident Technique) og intervju (Stimulated-Recall Interview) med én kroppsøvingslærer i New Zealand. Vi har benyttet Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som analytisk rammeverk. Våre analyser viser at lærerens inkluderende handlingsvalg i undervisningen springer ut fra faglige refleksjoner basert på kunnskap om elevene i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Våre funn viser med andre ord at inkluderende undervisning er både en praksis og en prosess som krever refleksjon på mikro-, meso-, ekso- og makronivå.

show abstract

Section: Innledningunclassified

Kroppsøvingslæreren som en inkluderende pedagog i skjæringspunktet mellom individ og samfunn

Westlie

Moen

2020

JASED

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Prominent here in postulations for improved engagement with critical pedagogies is the challenge for policy to influence practice in ways that are contextual and contingent. Gerdin et al (2018) and Schenker et al (2019) report on various dimensions of a transnational comparison of critical conceptualisations and enactments in school-based HPE programs. Underpinned by a critique of neoliberalism the authors proffer the potential learnings that can be generated from comparing and contrasting social justice practices in different cultural contexts.…”

Section: Critical Physical Education Pedagogy In Schoolsmentioning

confidence: 99%

Localizando a Criticidade Na Política: A Contínua Luta Por Justiça Social Na Agenda Da Educação Física Escolar

Hickey

Mooney

Alfrey³

2019

Movimento

View full text Add to dashboard Cite

Há um sentimento de promessa não realizada quando se analisa o progresso do projeto crítico da Educação Física desde a virada da segunda década do século XXI. Estudos de qualidade continuam a emergir em torno da pedagogia crítica da Educação Física, evidenciando o prolongado comprometimento com sua promessa de fornecer aos aprendizes recursos pessoais e intelectuais que são necessários na orientação de produtivos futuros sadios num mundo cada mais complexo. Ademais, igualmente importante é a crítica a falta de tradução em qualquer meio que impacte na Educação Física escolar convencional. Neste artigo nós discutimos destacados exemplos de investigações contemporâneas que demonstram as contínuas lutas em contextos práticos e revisita barreiras que continuam a restringir as aspirações dos estudos críticos. Focando na Educação Física como uma prática cultural e curricular nas escolas australianas, nós damos primazia aos modos pelos quais políticas diretivas podem ser melhor mobilizadas para capacitar a agenda crítica.

show abstract

“…What is highlighted within the framework of teachers' actions therefore must be understood in a broader social context. What constitutes pedagogies for social justice needs to include recognition of the factors that both explicitly and implicitly enable and/or constrain social justice pedagogies (Schenker et al, 2019).…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

The enactment of social justice in HPE practice: how context(s) comes to matter

Linnér

Larsson

Gerdin

et al. 2020

Sport, Education and Society

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

For more than 40 years, health and physical education (HPE) academics in universities and teacher education colleges have drawn attention to issues of social justice specific to the context of PE and advocated for teachers in fields, gymnasiums and other physical activity spaces to do a better job of promoting more equitable outcomes for all students. Building on this advocacy, in the late 1990s, countries such as Sweden, Norway and New Zealand designed HPE curricula that address social justice. However, limited research has focused specifically on the enactment of social justice in HPE practice. Drawing on a larger international project involving Sweden, Norway and New Zealand the aim of this article is therefore to explore the constitution of social justice pedagogies across these three different HPE contexts and more specifically how HPE teaching practice may be understood from regulative, normative and cultural perspectives on social justice. The data reported on in this paper were generated from educational acts, curriculum documents, observations of HPE lessons in each of the three countries and follow-up teacher interviews. In order to analyse the data, we employed Scott's (2008. Institutions and organizations: Ideas and interests (3rd ed). Sage) institutional theory to further understand and discuss the enactment of social justice across the three different countries in HPE practice. In our representation and analysis of the findings we draw attention to how social justice pedagogies are informed differently by institutionalised governing systems and therefore they may be enacted differently by teachers in different societies. In particular, we highlight the influence of (i) regulative; (ii) normative; (iii) cultural-cognitive elements on practice. We conclude by pointing out the complex interplay between regulative, normative and cultural-cognitive elements that both enable and constrain HPE teachers' enactments of social justice in HPE practice.

show abstract

Conceptualising social justice – what constitutes pedagogies for social justice in HPE across different contexts?

Cited by 29 publications

References 36 publications

Kroppsøvingslæreren som en inkluderende pedagog i skjæringspunktet mellom individ og samfunn

Kroppsøvingslæreren som en inkluderende pedagog i skjæringspunktet mellom individ og samfunn

Localizando a Criticidade Na Política: A Contínua Luta Por Justiça Social Na Agenda Da Educação Física Escolar

The enactment of social justice in HPE practice: how context(s) comes to matter

Contact Info

Product

Resources

About