SammendragI denne analysen kategoriserer vi argumenter og kritikker som er reist i klimadebatten i den norske offentligheten fra 2007 til og med 2013. Kildene er basert på to ulike utvalg fra henholdsvis fagtidsskrifter og kronikk/debattstoff fra norsk rikspresse, og begge utvalgene tar utgangspunkt i publiserte tekster om klima og klimatiltak. Gjennom en datastøttet analyse påviser vi ti mer eller mindre distinkte logikker som brukes systematisk av ulike parter i det norske ordskiftet for å presentere, argumentere for og/eller kritisere ulike typer klimatiltak. Vi beskriver kvalitative og generelle moralske aspekter ved disse ti logikkene, før vi forklarer tre utviklingstrekk i perioden med eksempler fra empirien: (1) At markedstenkning (f.eks. kjøp og salg av CO2-kvoter) får mye kritikk gjennom perioden, og mindre omfang i utvalget mot slutten av perioden, (2) det vi kaller grønn tenkning er i vekst fram mot 2009-2010, men blir mindre utbredt etter disputter hvor bioenergi, skog, økologiske hensyn og klassisk naturvern settes opp mot hverandre, mens (3) mer konkrete klimatiltak med industrielle og teknologiske løsninger, dels med referanse til kommersielle produkter, får større plass.Nøkkelord: klima kritikker offentlighet kvalitativ pragmatisme (2007)(2008)(2009)(2010)(2011)(2012)(2013) In this analysis we categorize arguments and criticisms raised in the climate debate in the Norwegian public from 2007 to 2013. The sources are based on two different samples based on published texts about climate and measures for reducing atmospheric concentrations of greenhouse gases. Through a computer-assisted analysis we detect ten more or less distinct logics used systematically by various parties to present, advocate and / or criticize various types
Abstract TEN CLIMATE LOGICS. A QUALITATIVE ANALYSIS OF CLIMATE MITIGATION AND ADAPTATION MEASURES IN NORWEGIAN PUBLIC DEBATE